Avtalte med Torbjørn og Karl Johan at dette var dagen for litt klassisk lakefiske. Vika i Glomma hadde ikke hatt gangbar is på 7år så her var det bare å kjenne sin besøkelsestid. Torbjørn og jeg var på isen rundt 1900. Der ble vi møtt av et par tre karer som virkelig har vært med i meite gamet i en årrekke, hvis historiene er sanne helt siden jeg brukte bleier.

Det viste seg at isen var litt lite samarbeidsvillig, så jeg kastet bort mye tid på å grafse slush og isflak ut av gamle hull, noe som viste seg å være en evighetsjobb. Fikk til slutt satt ut to ismeitestenger og laget et hull til dunking.

De som kom før oss kunne rapportere om at fisket var tregt, men de lempet opp en del smålake mens vi bala rundt med utstyret.

Lite skjedde, Karl Johan hadde blitt sittende lenge på jobb, men dukket opp etterhvert. Meiteveteranene tok tidlig kveld, mens vi ble sittende igjen og true.

Torbjørn var førstemann til å få opp en fisk, men den gikk rett inn på bunnen av lista som «minste ever».

Jeg hadde på et tidpunkt noe «rart» der nede, men når jeg skulle dra opp var det bom stopp etter 2 meter. Kjentes merkelig ut, så jeg slapp ut og dro litt opp gjentatte ganger. Til slutt innså jeg at det ikke var annet å gjøre enn å ta tak i sena og dra det jeg var kar om, og opp kom det.

Jeg fikk meg en god latter da jeg så hva som ble med opp. Godt snurret rundt dunkepilken min satt det 5 meter powerpro, en knekket quivertip, en senefortom, et søkke, et arsenal av perler, en minikrok, en krok som tilfeldigvis var plassert inne i kjeften på ei lita lake. Måtte diskutere med de andre om jeg skulle notere denne som fangst. Vi ble enige om at den kunne noteres i boka, men stor var den ikke.

Det skjedde ikke stort mer denne kvelden. Klokka ble halv elleve og vi bestemte oss for å pakke sammen. I det jeg skulle dra opp den ene ismeitestanga, kjente jeg at den var litt tyngre enn vanlig, og vips opp av hullet kom det nok ei minilake. Det var rundt 20cm stålis, men mye variasjon og mye flak-is og minus 5-6.

Comments are closed.