Etter en begredelig fiskesesong hittil, var jeg sugen på å endelig få opp en kvalitetsfisk fra isen. Så når Andreas spurte om vi skulle ta en laketur til uka var jeg ikke tung å be. Vi ble enige om å teste en ny plass i Glomma, mellom sørum og fetsund. På forhånd var jeg litt skeptisk til om isen var god, da jeg hadde hørt rapporter om delvis ustabil is. Skeptisismen ble raskt avkreftet når vi borret det første hullet. Isen lå på rundt 25 cm.

Andreas som er en ræcer til å borre, løp rundt på isen og borret og loddet dypet. Vi fant ikke de helt store dypene, så vi satte ut stengene på 3-5 meter, og satte oss på midten med dunkestikka.

Ikke alt for lenge etter at vi hadde kommet i gang fikk jeg et skikkelig hylerun på den ytterste stanga, utrolig deilig å høre varsleren hyle, etter at den har vært mer eller mindre taus siden i høst. Troa steg brått noen hakk.Men fisken ville ikke sitte.

Vi hadde håpet at snøen skulle gi seg, men det fortsatte å lave ned, eller rettere sagt fyke vannrett. Med 6-8 m/s og 8 minus var det relativt friskt, men så lenge man hadde vinden i ryggen var det levelige forhold.

En halvtime senere hyler det igjen til på den ytterste stanga. Jeg kaster fra med dunkestikka og hjorter over isen. Tilslaget sitter, og stanga får en fin bue. Andreas hjelper til med å fjerne snø fra hullet, og snart kan han lande en fin og lang lake for meg. Tror det kom et ørlite jubelbrøl ut av kjeften min i det jeg ser lengden. Dette var garantert ny pers! Mens jeg få fisken opp på isen, hyler det til på den andre stanga mi, så jeg løper bort og hiver en microlake opp på isen – den får bli agn.

Ikke det at jeg er verdens mest erfarne lakefisker, og gamlepersen var på skarve 930gr. Vi legger laken over på avkrokingsmatta og skynder oss å finne frem målbånd og vekt. Jeg er en smule spent når jeg ser lengden, 70cm, men fisken er slunken over buken, den har allerede gytt, etter tilstanden på gatthølet har det gått rimelig hardt for seg. Etter et par forsøk med vekta, stabiliserer den seg på 2005gram. Ny pers med god margin. Noen kjappe bilder, og uti igjen med den.

Det skjer ikke noe på ei god stund, så vi flytter litt på stengene og har  god tid til trivelig skitprat. Med ett høres et lite pip på den ene stanga mi, og Andreas kjenner på snøret at det er noe som sutter på agnet. Opp kommer det en one-size-fits-all lake som raskt får friheten tilbake.

Været er fortsatt i kategorien «friskt», så vi blir enige om at vi holder på max en halvtime til. Lite skjer i løpet av halvtimen, så vi begynner å pakke sammen. I det jeg skal ta opp ytterste stanga, kjenner jeg at den er litt tyngre enn vanlig, så også her har det bitt på en minilake.

Deilig å endelig få strammet snøret igjen, og plassen var lovende, så her må vi nok prøve flere ganger.

Takk for turen Andreas!

Comments are closed.