Min nylige familieforøkelse har gjort at fiskedistansen har blitt litt kortet inn, men det har ikke påvirket fiskesuget i vesentlig grad. Mens jeg har gått her hjemme og byttet bleier har jeg også over en periode smøget meg opp til Ulsrudvann for å fore opp ett par swimmer, med tanker om karpe i bakhodet. Foring nå midt på sommeren er en hyggelig opplevelse, da disse har latt seg kombinere med en svømmetur i Oslos varmeste badevann. Over ei ukes tid har jeg tusla rundt med forbøtte og dykkermaske – snakk om presisjonsforing. Ganske moro å få skikkelig nærkontakt med swimmen.

Lat som de fleste meitere er valgte jeg den swimmen hvor det var kortest å gå, og denne har daglig fått ei lita bøtte med formais, litt partikler, litt pellets i ulike størrelser og en håndfull boilies. Siden jeg er innehaver av et begrenset utvalg boilies har det valget blitt enkelt: Mistrals «Live R».

En av dagene jeg var ute med dykkermaska og forbøtta, hadde jeg også med kameraet, som til min fordel tåler vann…

Forplass 1:
Photobucket

Forplass 2:
Photobucket

Etter en knapp ukes etterfylling av for på disse to plassene (to plasser siden jeg bare har to stenger) begynte troa å melde seg. Hver dag jeg har dukket opp har plassene vært støvsugd. Ikke det at det ikke finnes andre arter og kjipe kreps som liker det jeg ha dumpet i vannet, men det gjelder å ha troa. Ryktene om at vanntempen var perfekt for gyting og lav fiskeaction ble galant ignorert.

Torsdag kveld var derfor planen å «give it a try». Karpeerfaringen min begrenser seg til et noen får turer og et par karper fra Kasut, så jeg hadde skikkelig karpefeber i forkant av turen. Føltes litt som å ta steget direkte fra radiobiler på tivoli til Formel 1. I en ideel verden hadde jeg tatt gradvise steg, men når vannet ligger 4 minutter hjemmefra blir det en hard prioritering.

Den psykologiske balansen mellom å innse at dette kommer til å bli reell blanking og muligheten for fisk av solid kaliber gir hele turen en ekstra edge. Jeg hadde gått gjennom utstyret og taktikken både mentalt og fysisk flere ganger før jeg endelig troppet opp på swimmen.

Raskt rigger jeg opp avkrokingsspot. Forer så med litt mer partikler, boilies og mais, samt å gi bedchairen sin jomfrutur i frisk luft. Siden jeg og Det Norske Postvesen ikke er helt venner for tiden forgår turen uten bivvy, noe jeg snart skal få erfare er et reelt savn.

Jeg velger å rigge den ene stangen med to popup-mais mens jeg kjører en snowman med 15mm LiveR/Monster crab på den andre stangen. Begge toppet med en liten pva-stick med et litt koseboilies.

Av en eller annen grunn hadde jeg valgt å legge igjen rodpoden hjemme til fordel for banksticks, så med ulsruds stein/berg ble det en liten kamp for å sette opp stengene.

Endelig er begge agnene i vannet, og det er tid for å sette seg tilrette på senga og åpne en øl. Det er nå jeg virkelig begynner å merke at overnatting uten bivvy kan bli en utfording. Regnet tidligere på dagen har satt fart i knotten som er besatt i å trenge inn i alle kroppens hulrom. Det ser ikke ut til at myggstift biter på disse småjævlene.

Siste nummer om alt om fiske, og særlig OP’s artikkel om sørvfiske blir fortært sammen med en kveldsøl i lyset fra hodelykta. Etterhvert finner jeg frem posten og forsøker å søke asyl fra knotten.

Ligger og små-komer og klør meg i trynet fra ett til ca tre, da jeg begynner å merke at det lysner av dag. Brått stiger karpepulsen igjen – det er nå på morran det pleier å skje. Skvetter til av det jeg tror er ei karpe som ruller på foret – men sikker er jeg ikke, det kan jo ha vært en mort som var oppe og vaket, hva vet vel jeg?
Jeg dupper nok av igjen mens jeg forsøker å gjemme meg inne i posen. Klokka blir fire uten at det har kommet et eneste pip fra varslerne.

Lyset og knotten gjør det vanskelig å sove, så jeg står etterhvert opp og setter meg på avkrokingsmatta nede ved vannkanten. Et par timer går, jeg finner frem kaffen og nyter morgenstunden. Knotten er fortsatt like infernalsk.

Litt før åtte pakker jeg sammen – for å rekke å kjøre jentungen i barnehagen. Min jomfrutur til Ulsrud ender, ikke overraskene i blanking.

Observasjoner:
– overnatting uten bivvy i regntung vegetasjon er heavy
– helsefanatikerne er gale: siste jogger: 0045, første jogger: 0545
– båndtvang er et ikke-begrep blant hundeeiere

Skal ikke se bort i fra at det blir ei ny natt når jeg har klødd ferdig stikkene, pleid familien litt og fått tak over hodet.

Comments are closed.