I dag hadde jeg fått noen timer fri fra familieforpliktelser på formiddagen, så jeg satte nesa mot Kasut. I det jeg svingte inn på parkeringsplassen begynte det å dryppe på frontruta. Jeg regnet med at det bare skulle være en liten skur, og lesset derfor med meg alt karpeutstyret og ruslet bort til swimmen. Men dengang ei, regnet økte i intensitet, og før jeg hadde fått opp podden bøttet det ned. Jeg kommer på at jeg har tidenes fineste «brolly» liggende i bagasjerommet og løper bort og henter den.

Verdens fineste «brolly» med ekte karpemotiv, 79,90 på Biltema!

Rigger opp ei stang med plastmais og pælmer denne over til blekkene på andre siden. Rigger stang to med en snowman og legger den inne i V-en, mens den siste stanga går ut til venstre. Og regnet bøtter ned.

Skakk og skeiv pod, og ikke er alle stengene eller varslerne like heller. Fy skam!

Kryper sammen under superbrollyen og venter på at skura skal gå over. Sniker meg innimellom ut og skyter noen boilies. Etter en time er regnet like intenst, og superbrollyen begynner å vise sitt sanne jeg, det drypper store tunge dråper ned på meg.

Selvportrett i regnet, konsentrert. Legg merke til de veltrimmede nesehårene!

Finner meg derfor ei gran og stå under, men det skal fortsatt gå rundt en halvtime før det løyer såpass at det går an å bevege seg litt rundt på plassen.

Utsikten fra mitt provisoriske krypinn

Forer litt med noe gammelt grunnfor, skyter ut litt flere boilies og får i meg et par kopper kaffe. Får litt oppsyking per sms fra Andreas og sitter og truer mens jeg glaner på overflata.

Det bobler litt hist og her, og vips ruller det ei karpe opptil flere ganger rett ved der jeg har agnene. Trua stiger og jeg heller i meg mer kaffe.

Mens jeg står og diller med noe begynner sena på plastmaisstanga å renne av snella. Siden varsleren var tom for batteri tar det litt tid før jeg ser hva som skjer. Setter derfor et litt sent mothugg, men fisken har allerede snagget. Forsøker litt brutalt å dra den gjennom snægget, og vips er fisken borte.

Blir sittende og late som jeg tar det med ro, mens jeg ser at klokka nærmer seg barnehagehenting. Bare et kvarter til. Regnet letter litt, og jeg begynner å få troa. Men ingenting skjer. Plutselig er klokka der, og jeg må pakke ned en bråte klissvått karpegear.

Kanskje neste gang?

Comments are closed.