E ndelig begynte forholdene å bli forlokkende for å grave frem meitestengene. Boden hadde blitt ryddet, foret var klart, feederne var finpusset, endelig var man i gang igjen. Hadde benyttet første dag av pappapermen til å sjekke isforholdene i nitelva, og nå tilsa alt at det skulle være fine forhold.

Kom meg ikke avgårde før langt på dag, så jeg droppen spottingen, og kjørte rett til brua nedenfor sagdalselva. Fin strøm, og klarere vann enn tidligere i uka (klart er et relativt begrep i nitelva). Fisket her i vel et par timer, men ikke ett napp. Flyttet derfor ned mellom bruene.

Her var det tydelivis mer liv. Et par polakker hadde fylt ei diger balje med feite buk, som de etter sigende skulle ha seg et realt festmåltid med.

På andre kastet nappet det bra, men den «steg av» rett ved håven. Torbjørn dukket også opp, så det ble litt tid til skitprat.

Ikke noe vanvittig trøkk, men noen fine napp. Klarte endelig å kroke en i det jeg skulle til å pakke sammen. Men hvilket tilslag. Hadde satt på baitrunneren når jeg hadde et ærent på naturns vegne, og glemt å skru den av igjen. Tidenes kråkereir! Strammet sena for hånd, og jaggu satt ikke fisken. Hva annet kunne man gjøre enn å håndlande den? Galant håving fra TBs side og opp på vekta bar det. Fin fisk på 1870gr.

Deilig å være i gang igjen!

Fin vannstand, lite spesialavfall og stekende sol

Comments are closed.