Under uka i syden lå jeg på solsenga og tenkte på karper, store karper. Fikk dog døyvet den værste fiskefeberen med koldt øl. En plan begynte å utkrystallisere seg. Hjemme igjen i gamlelandet, ble bæremeisen med sneipen salet på ryggen, polabrillene satt på nesen og boilieposen i hånda. Når man bor 4 minutter unna landets mest kjente karpevann, må man jo ta noen runder i ny og ne.

En del boilies ble spredt på godplassen, samt et par andre steder. Ingen partikler denne gangen, det hadde jeg ikke rukket å preppe.

Siden det var himmelsprett i dag, passet det å legge inn et pass i går kveld, mens sambo holdt øye med ungene, og jeg kunne fiske litt lengre utover formiddagen. Litt over sju svingte jeg inn på parkeringsplassen, og utstyret ble lempet, campen ble satt opp. Så var det dags for å rigge stenger. Må stort sett rigge på nytt til hver tur, da stengene brukes til så mangt.

Nyspleiset Leadcore ble satt på (takk til OP for tips), og noen enkle rigger ble satt på. To stenger med Meteor og ei stang med Squid & Black Pepper, alle toppet med gul gummi. Den ene stangen fikk en liten PVA-pose med knuste Meteors.

Grublet litt frem og tilbake på om jeg skulle hatt bakbly, og endte opp på at det skulle jeg. Siden jeg ikke hadde bakbly fikk jeg improvisere. Små blykuler ble tredd på noe gammel 0.12, som så ble hektet rundt hovedsena. Ettertiden skulle vise at teorien var bedre enn praksis på dette feltet.

Rundt ni la jeg ut den siste stanga (de fleste hundelufterne har stukket hjem da, så da får stanga ligge i fred). Da var det ikke annet å gjøre enn å sette seg på senga og lese en utslitt karpebok. (Tips til gode karpebøker mottas med takk). Tross i at yr hadde sagt at det skulle løye utover kvelden, blåste det en sur vind inn i bivvyen.

Ble sittende og kikke utover vannet, en del morteaktivitet ga meg frykten for at dette kunne bli ei søvnløs natt. I tillegg kom de to homofile stokkendene på besøk. Flottern svømte forran og kjekket seg, mens påker’n svømte bak og drev aktiv smådykking på leting etter de deilige deigkulene. Heldigvis fant de ikke noe, så de stakk. Noen ungjenter hadde fest på bålplassen og rottene med vinger laget sitt sedvanlige leven borte i blekkene. Hoppa i påsan litt før midnatt, og sov til det ble lyst i firetida, både morten og endene lot meg i fred. Måtte opp og kikke litt da, men ingen tegn til liv førte meg tilbake til posen.  Døste frem til sju, men da var jeg så kald at det ikke var annet å gjøre enn å få i seg noe kaffe.

Ble stort sett sittende på senga fremover og høre på at verden våknet til liv. Men hva hører jeg i det fjerne? Jo det er nappvarsleren på den borteste stanga. River med meg håven og beinflyr gjennom krattet. Swingeren har løsnet, og sena tikker av snella. Strammer opp, og det svarer i andre enden. Er nok litt i sjokk, og tror et øyeblikk det er ei and. Dette var ingen and nei. Ser snart at det er ei karpe, men siden jeg har såpass lite erfaring med karper, klarer jeg ikke å anslå størrelsen.

Ikke all verdens fight, jeg lar den gå litt på stram sene, mens jeg forsøker å frigjøre greiner og kvister som har satt seg fast i håven. Et par runder med sveiva siger karpa fint inn i håven. Oppe fra veien hører jeg ei høne kakle «hei, det der er ikke lov». Fatter ikke hva kjerringa babler om, så jeg løper bort på avkrokingsmatta. Kjerringa på veien fortsetter å bable, hun trodde jeg hadde fanget ei and. Tror hun fikk noen usammenhengende setninger tilbake fra en noget stresset herr Vikene.

Målbåndet finnes frem, og med en del krøller på båndet noterer jeg 79cm.

Krøllete målbånd og litt ute av fokus, men 79cm ble notert

Neste post er å få karpa opp i veienettet. Nettet svinger litt i vinden så ElectroSamson viser 11680-11720gr, noterer det minste. Jeg er så høy på adrenalin og alt mulig annet som frigjøres i kroppen når storfisken er fanget at jeg nesten ikke kan tro mine egne øyne. Trekker vi fra nettet på 1440gr, ender fisken på fantastiske 10240gr. 10+’er Fy faen, helvete satan.

Noen klatrere kommer forbi, og jeg ber dem om hjelp til fotografering.

Nydelig karpe, og noe sliten nattlue
Drømmepuddingen

Kraftplugg

Ryggsiden
Ikke så verst denne ryggen

Uten at jeg fikk det med meg hadde de som hjalp meg filmet utsettingen (takk for hjelpen, hvem enn dere var):

From Karpe-10240-web

 

Etter at fisken var satt ut drev jeg og surret rundt i campen ei stund, før jeg innså at beina knapt bar. Måtte derfor sette meg på senga og ta en snus. Det ble litt telefoner og mms og sms og gud vet hva.

Frederik som kan lukte karpe på mils avstand, dukket opp og fikk kikket litt på bildene. Ikke helt sikker på hva vi snakket om hele tiden, men det var sikkert fiskerelatert. Pakket sammen i ellevetida uten at det hadde vært flere tegn til liv på de andre stengene. Men hva gjør vel det når man har landet en godpudding på fantastiske 10240gr!

12 thoughts on “Drømmefisken

  1. Morsomt at du kjenner igjen fisken Thomas, hadde vært gøy å sett bilder av hvordan den så ut den gang da.

    Fisken var drøy kost for meg, og ga mersmak, så nå venter jeg på passe vær for ny tur

  2. One year when I had a bumper crop of eggplant, I started dehydrating them from 3/8" slices. Now I won't use any other form of eggplant when I bake an eggplant parmiagiana. And, I can fit 4 eggplants in a jar. I put all my 4 leaved seedlings out for the day and something came thru and ate all the leaves. I'll be starting more this evening. I took your advice when I ordered my tomato seeds and got them with lots of letters after the name. Thanks.

  3. Read Atlas Shrugged and you’ll see that the very industries that strangling government regulation killed in that book have put forth very willing partners of their own demise because they thought that playing ball with the government was in their and society’s best interest. In the end, they were just as guilty of being looters as the government … and they perished right along with it.

  4. I can say that your headline “our dollar bill interesting facts elizabeth rose, cmps texas…” is super but should I say that your site is now working with my smartphone browser.

  5. what. I did respond to Wesley’s comment but in this more recent posting I developed my position further. I would like to thank Wesley for his thoughtful questions which contributed substantively to the Reformed-Orthodox dialogue.Robert

Comments are closed.