Jeg fikk i år æren av å være med de drevne gutta på vårens vestlandstur, nærmere bestemt til Hardanger.

Vi skulle fiske fra lørdag til onsdag, og kjørte derfor fra Oslo fredag kveld. Vi hadde kikket på ferjeruta på forhånd, og hadde innsett at vi hadde det rimelig travelt for å rekke siste ferge over Hardangerfjorden. Turen gikk i en fei, kun et kort stopp i Seljord for å plukke opp noe fiskeutstyr og en pakke boller (4min). Vi hadde ikke engang tid til å stoppe da jeg på vei opp på Haukelifjell ble dårlig (det herjet magesyke i familien), så nå har jeg testet hvordan det føles å spraylakkere bilsiden til Andreas med pizza grandiosa også…

Over Haukeligfjell blåster det stiv kuling og snør tett. Ikke optimale forhold for folk som har det travelt. Nede i Odda så vi ikke annen råd enn å ringe ferga og be dem vente i 5 min, i de siste milene kunne vi se oss takknemmelige på at Andreas har en fortid som racersjåfør.

Vi rakk ferga med et kusehår, og entret hytta litt over midnatt. Det var Irvin, Adrian og Mari allerede på plass og kunne varte opp med en liten bajer (kun cola for min del, siden magen var i ulage).

Lørdag 31. mars

Lørdag morgen ble vi møtt av nærmest flatt hav, strålende sol – Hardanger på sitt fineste.

Mens vi drev og rigget spottet Adrian en liten fotball som svømte rundt inne på grunna. Andras var raskest med å rigge stanga, så han kunne kjapt notere ny art – Rognkjeks

Skikkelig fotosession når fotballen skal dokumenteres - Andreas med rognkjeks
En siste rådslanging før det bærer til sjøs
En happy skipper klar for turens første økt. Flatt hav i Hardanger

Vi dura ut på fjorden, og på første nedslippet var jeg nær ved å notere ny art etter 15 sekunder – lange i størrelse baguette. Dog var den kroket utenfor munnen, så den teller ikke. Det skulle likevel ikke gå lang tid før jeg kunne notere turens første nye art for min del – Lusuer.

Min første sikre lusuer

Vi fisket litt inne på grunna, før vi bestemte oss for å prøve ute på dypet. Den nye Avet LX’en min skulle få jomfrudommen sin prøvet. Vi fant et fint område på ca 370 meter og tacklene gikk til bunns. Andreas er førstemann til å få napp, og mothugget sitter. Etter en lang økt med sveiva dukker en en art jeg ikke har sett på nært hold opp – Blålange.

Det skulle ikke ta all verdens av tid før det nappet på min stang også, jeg gir mothugg fra en annen planet, og det svarer seigt der nede i dypet. Så er det bare å begynne å sveie, på høygir selvfølgelig, alt annet er for pyser hevder Andreas. Jeg holder kjeft og stønner mens jeg jobber med melkesyra. Dypvannsfiske krever vist muskler jeg tydeligvis mangler. Men opp kommer den til slutt, i overflate ser vi det er arten vi hadde håpet på – Blålange. På vei opp blir det litt kaos da Andreas får tacklet fullt av pigghå, og det tar ikke lang tid før de finner ledig krok hos meg også. Jeg så den ikke selv, men hadde en pigghå hengende på, mens vi avkroket blålanga. Siden jeg ikke så fisken, selv om den hang der rett utenfor båtripa, velger jeg å ikke notere det som ny art.

Min første blålange - 3780gr - 104cm - turens største
VIktig å ha det comfy mens man venter på napp

Søndag 1. april

Natt til søndag våkner jeg av at noe ikke er som det skal i bæljen, så jeg blir stort sett sittende på potta hele natta og ut over dagen. Ser ingen annen løsning enn å bli på land denne dagen.

Gutta drar selvfølgelig utpå, og jeg får jevnlig rapport om godt fiske av ymse arter. Været er på langt nær det samme som dagen før, jeg tror vi var innom de fleste årstider i løpet av dagen. Kastevinder, snøbyger, sol og regn – you name it.

Også natt til mandag tilbringer jeg mer tid enn ønsket på det lille kontoret, men formen er stigende så jeg satser på at det skal gå an å fiske denne dagen.

Mandag 2. april

Vi starter dagen inne på grunna, har noen drift etter knurr, men den leverer ikke like bra som den hadde gjort for gutta dagen før. Vi flytter oss derfor bort til plassen hvor vi har troa på glassvar. Det tar ikke lange tiden før Andreas har riktige sorten på kroken. Apropos kroken, denne karen er absolutt ikke kroksky – 9/0 var Andreas’ medisin. På neste drift får jeg min første, 680gr og på driftet etter får jeg en på 700gr. En fin dag!

Min første glassvar, 680gr

På slutten av dagen velger vi å gå ut på dypet, Irving og Adrian har dratt i forveien og knyttet seg fast i blåsa. Vi velger av en eller annen grunn å ligge på drift. Det er ganske rolig mens vi rigger tacklene, men så snart blyet går i vannet begynner vi å drive. Jeg tror ikke jeg overdriver særlig hvis jeg påstår at vi har over 650meter line ute på det verste. Det skjer lite på dypet denne dagen, men vi får oss en skikkelig treningsøkt når tacklene skal opp igjen. Grei avdrift, bra med bly og en liten tass av en hågjel som tredd seg innpå presser frem melkesyra.

Hågjel, første av arten for min del (eller var det andre?)

Tirsdag 3. april

Tirsdag blir vi igjen lurt av YR, som melder nærmest vindstille, noe det absolutt ikke er. Vi satser derfor på fiske inne på grunna. Vi finner en spennende kant inne langs en bergvegg. I løpet av noen drift få vi fin knurr, bergnebb og blåstål, samt noen lusuer. Innimellom smeller det på sei i mellomklassen som virkelig får det til å hvine i snella. Vi opplever flere ganger at sei i 2-4kg-klassen røsker med seg det meste som er av kroker på sabiki-heklene våre. Den ene seien jeg får opp, hadde tydeligvis hatt rampe-brødrene sin med seg, for bare 1 av 4 fortommer er inntakt når seien kommer til båtripa.

Vi flytter etterhvert bort til området vi fikk glassvar dagen før, noe som skulle vise seg å være temmelig lurt. Vi får noen fine drift, og på nærmest hvert eneste drift er det glassvar i båten. Jeg opplever til og med å få en doublét på glassvar.

Glassvar doublét, ikke hverdagskost

Vi legger flere drift etter glassvaren, og på ett av driftene napper det litt kraftigere, vi har nesten blitt litt nonchelante i forhold til gårsdagens ivrige håving, så denne blir lempet etter fortommen over ripa. Først da ser jeg at den er betraktelig større enn de jeg har fått tidligere.

Turens største glassvar 1230gr, ny pers med klar margin

På vei ut på dypet legger vi inn et par drift på en fin topp rundt 90 meter. Her er virkelig smålangene i støtet, og vi fyller bra opp i fiskebalja. Noterer meg ny pers på lange på rundt 2,5kg, arten satt en eller gang dagen før.

Andreas fighter
Overlykkelig Andreas med lubbjævel

Vi setter etterhvert kursen ut mot bøya hvor Irvin og Adrian har ankret opp. I dag bestemmer jeg at vi skal knyte oss fast. Det skjer lite i vår båt, mens de to i nabobåten får et par fine blålanger.

Slapp stemmning i nabobåten. Det gjelder å spare kruttet til mothugget

Onsdag 4. april

Onsdag er hjemreisedag, men vi rekker en siste tur på dypet før vi må pakke ned og komme oss i bilen. I vår båt skjer det lite denne dagen, mens Irvin og Adrian stadig har kontakt. Tror de landet en 2-3 blålanger i løpet av få timer. Etterpå kikker vi spent på hvordan det går å kjøre opp ankeret med en sliten 8hester, tilsynelatende gikk det bra.

Vi gir oss etterhvert, pakker ned utstyret, tar avskjed med hyttevertskapet (veldig hyggelige) og tar fatt på turen hjem. Heldigvis med litt mindre tidspress på oss denne gangen.

Fin båthavn og fine hytter
Påskestemning over Haukelifjell

Turen ga 5 nye arter:

  • Lange
  • Glassvar
  • Hågjel
  • Lusuer
  • Blålange

Totalt fikk jeg 12 arter på turen:

  • Blålange
  • Lange
  • Torsk
  • Sei
  • Brosme
  • Sypike
  • Glassvar
  • Hågjel
  • Lusuer
  • Sandflyndre
  • Knurr
  • Blåstål

Alt i alt en topp tur, tross et par dager med magetrøbbel. Her kan du kan lese Irvins rapport fra turen

2 thoughts on “Rare arter og epletrær

  1. Veldig bra rapport Marius! Du får liksom med litt fler stemningsøyeblikk enn meg. Og grattis igjen med nye arter og perser!

Comments are closed.