Det åpnet seg en mulighet til å legge en ny tur til vestlandet. Fruen og ungene skulle besøke besteforeldre, så jeg hadde langhelga ledig. Flaks at dette klaffet med at det ble en ledig plass på Salt-Lakens tur til vestlandet. Andreas og jeg teamet opp i en bil. Etter å ha kledd bilen innvendig med plast og presenning var jeg klar til å plukke opp Andreas. Som jo de fleste vet, liker mannen å bruke agn selv hummeren styrer unna, greit å unngå at dette synker ned i bilsetene.

Turen over fjellet gikk unna uten nevneverdige utfordringer. Dog var det deilig å ikke ha tidsnød.

Det finnes flere grunner til å ikke stoppe for lenge i Telemark. Her er en av dem. Aldri har en danske stoppet i denne grenda...

Fremme på campingen ble vi møtt av verdens bratteste trapp, det krevde både kondis og melkesyreutholdenhet for å få tømt bilen for utstyr. Mr Rage som hadde fått Tæring av første grad hørtes ut som en sliten Darth Vader der han peste opp og ned trappene. Irvin tok imot oss ikledd hytteantrekket, og det var rom for en läsk eller to, før segne karer hoppet til køys.

Dag 1

Første dag la vi turen vestover ut fjorden. Vi hadde et par obligatoriske stopp etter brungylt, eller brunøye som den kalles lokalt. Brunøye ble det ikke, så vi putra videre innover fjorden. Forsøkte oss etter gylter og lyr langs noen bergvegger, med magert resultat. Andreas fikk dog en fin sei på lettspinn og Sandeel, denne ga en fin fight.

Vi flytta ut til en grunntopp, hvor vi raskt kom i kontakt med småsei og sypiker. Vi ble etterhvert lei av småseien og flytta bort til en ny fjellvegg. Her gikk det fra 0-200 meter på under 30 meter. Irvin hadde joina oss og vi la noen drift langs fjellet. Det skulle raskt vise seg at dette var lusurens parringsmarker. Irvin som alltid får større fisk enn oss andre nappet raskt opp en spekimen på 550gr, mens vi slet med fisk i overkant av 300gr. Noterer en midlertidig pers på 380gr denne dagen.

Lusuer 380gr

Leif og Ole Håkon meldte etterhvert sin ankomst, men de valgte å prøve plasser lengre inn i fjorden, og i bukta på andre siden. Etterhvert stilnet fisket, Irvin flyttet ut på fjordens dypeste område, mens vi la oss til på dypet litt lengre inn i fjorden. Her sjedde det lite, jeg fikk opp ei brosme, som ble notert som midlertidig pers. Brått snudde vinden mot nordøst og vi holdt på å blåse på land. Vi sulet derfor opp og rodde heim. På brygga møtte vi etterhvert de nyankomne som hadde hatt middels fiske på andre siden av fjorden. Irvin lå og trøkket på stordypet til mørket seg på, seig han der…

Dag 2

Neste dag våknet vi til sol, men en del vind fra nordøst. Likevel bestemte vi oss for å prøve noen plasser nordover i fjorden. Første stedet vi prøvde drev vi av før vi nådde bunn, så flyttet oss inn på grunna for å sjekk om det var noen flyndrer hjemme. Etter et par timers drifting innså vi at det var de ikke. Vi forsøkte oss derfor på en plass som luktet brunøye, og vips kom det opp en lusuer og en brunøye til hver. Tangering av persen. Irvin ville også søke opp brunøye, men ingen av oss fikk flere enn de to første.

Brungylt (brunøye) 140gr

Ole Håkon og Leif kunne melde om blåkjeft og jevnt med napp litt lengre ute i bukta. Vi la derfor noen drift i samme område.

Ikke ble det bluekjeft på noen av oss, men Andreas fikk brått et napp som ikke luktet torskefisk. Opp kom det til vår overraskelse en fin lysing. Og hva fikk jeg? Lubb. Ny bestenotering på 2450gr. På ett av driftene er det fisk på hos Ole Håkon og gleden var stor når det viste seg å være ny art i form av blålange

Ole Håkon med sin første blålange

Dag 3

Tredje fiskedag la vi igjen turen vestover i fjorden. Ei stor vik med relativt grunt vann fristet til flyndremeite og knurr. Vi driftet i et par timer, med 2 knurr på meg som eneste resultat. Det ble litt kjedelig, så vi valgte å flytte utover på dypet. Irvin la seg i ro over en topp på 390meter med sin manuelle iPilot, mens Andreas og jeg hadde et svare strev med å finne riktig driftlinje, samt å holde båten nogenlunde i ro. Vi forsøkte med drivankeret, men det var det lite hjelp i. Derfor ble vi stående og slippe og slippe og slippe. Tror jeg hadde nærmere 800meter snøre ute før vi nådde bunn (ca 460m dypt). Likevel var det et slipp vi sent skal glemme. Med ett napper det bra i stanga til Andreas, som hadde snakket om noe smånapping ei stund. Tilslaget satt og pumpingen var i gang. Irvin kom også kjørende for å bivåne fighten.

 

Andreas figher

Det tar tid å pumpe inn 800 meter snøre, så vi andre begynte å bli noe utålmodige. Men med ett så vi topshotten, og så skjedde det som bare skjer med dem som har noe annet en oss andre der bak – gull…. I overflaten dupper det ikke en, ikke to men tre blålanger. Jeg antar det er første gang i verdenshistorien noen tar en trippel på blålange på stang. Her er en lenke til en liten video av fiskene i det de når overflata (Embedding funka ikke, orker ikke å kåle med det nå).

 

En sjelden trippel

Og hva får jeg? Lubb. Ny pers denne gangen også. Notert til 2670, yohoo!

Nok en lubb, 2670gr denne gangen, det kryper oppover

Etter denne rimelig syke opplevelsen legger vi turen bort til lusuerplassen igjen. Vi får lokket Leif og Ole Håkon over fjorden, der de hadde søkt ly for vinden. Vi melder at det er vindstille på vår side så det er bare å komme over. Lusuren er i støtet, og vi får flere fisk på hvert drift. Mye i standardstørrelse, men med ett sitter det ei skikkelig hengebukpurke på hekla mi.

Spekimen lusuer på 530gr
Hengebuksvin? Rogna rant av fisken
Lusbonanza - Andreas slet med å komme over 400gr, så han samlet på kilo isteden

Dag 4

Denne dagen bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ut i båten, men heller holde meg inne på byggene på jakt etter noen nye arter. Vi hadde sett en del microarter som jeg ikke hadde satt kryss på. De andre dura utover, mens jeg stod igjen på brygga med Devilfishen. 4 fot med deilig glassfiber. Minisnelle med 0,12 og et arsenal av kroker i størrelser under #20.

Før de andre reiste på sjøen spottet Irvin en rognkjeks som duppet rundt under bryggene (jepp, rognkjeks svømmer ikke, de dupper rundt). Ole Håkon ble ivrig og forsøkte å fiske litt på den, men fisken på bryggene ble borte. Gjengen dro på sjøen, så jeg tok en spotterunde. Ytterst på molen så jeg noe som beveget seg nede mellom noen steiner. Etterhvert ser jeg at det er rognkjeks. Plutselig kjenner jeg artsrushet sette inn. Pulsen øker, og man skjelver på hendene. Det blir vanskelig å knyte på større krok, for ikke å nevne det å tre på ei halv reke.
Første kastet lander rett nede i redet, kjeksen tar umiddelbart, men sitter ikke. Nytt kast og denne gangen sitter den. Men her er jo ingen landingsmuligheter. Jeg bestemmer meg derfor for å taue den inn til båtrampa innerst på moloen. Nervepirrende med 0,12 og fire fot å jobbe med, men det gikk fint med tiden til hjelp.

Fisken kommer opp på land og jeg knipser noen bilder. Vekt og målbånd ligger igjen på bryggene, så jeg leter i en søppelhaug til jeg finner en pose til å ha fisken i. Fyller den med vann plumper fisken nedi og får meg en løpetur etter utstyret.

Ikke lett med selvportrett, selv om fisken var snill
Min første rognkjeks - notert til 730gr

Fisken slippes uti igjen og svømmer etterhvert tilbake til redet sitt. Ryktene forteller at en artsglad herre fra Østfold fikk gjenfangst på fisken senere på dagen.

Jeg tuslet tilbake på bryggene, her var det en stim med tangkutling jeg gjerne skulle hatt nærmere bekjentskap med. Lå derfor langflat på noen brygger til halve kroppen begynte å visne bort. Tangkutlingene (og tangstiklingene) stod bare og kikket dumt på agnet.
I det jeg mener jeg har begynt å få dem interesserte, kommer hele campingens under dundrende over flytebrygga. Borte var stimen med småfisk.

Gikk derfor en tur inn på grunna, hvor jeg spottet noen kutlinger nede på bunnen. Her var de mer bitevillige, og jeg kunne rimelig kjapt notere ny art i form av bergkutling  (måtte spørre biologen). Microvekta hadde nærmest ikke sjans til å veie den, så jeg noterer ca 0,5gr

Ny tulleart i form av bergkutling

Ny tulleart i form av bergkutling.

Andreas kommer inn fra dypet, tre blueling på tre dropp…

Vi pakker bilen, guider Ole Håkon til kjeksplassen og setter kursen østover. Vi har ikke kommet langt før det tikker inn melding fra herr Kilde om at noe stort er på gang, men det får han fortelle om selv borte på NKML-bloggen

Takk til Andreas, Irvin, Leif og Ole Håkon for en fin tur!

Arter på turen:

– Lusuer – Ny pers og spekimen 530gr
– Brungylt – Tangering 140gr
– Lange – Ny pers 3340gr
– Brosme – Ny pers 2670gr
– Rognkjeks – Ny art
– Bergkutling – Ny art
– Sei
– Sypike
– Knurr
– Svartkutling
– Bergnebb

 

One thought on “Dype fjorder, perser og nye arter

Comments are closed.