Lenge hadde jeg gått og tenkt på muligheten for å gjennomføre «Østsidetrippelen», som i denne sammenheng vil si Hvitfinnet steinulke, Gullfisk og Nipigget stingsild, alle må tas på østsiden av Oslofjorden. Så når Andreas sa at planen var å ta en tur mot svenskegrensa, var jeg ikke vond å be.

I løpet av en drøy time klarte jeg å komme meg hjem fra jobb, stappet mat i meg selv og ungene og pakket snippeska med fiskesaker. Planen var å ta med så lite utstyr som mulig, for å kunne være mest mulig mobil. Micromeitestanga og ei lett meitestang fikk være med. Samt at den slitne gamle fiskeveska ble fylt med microkroker og microvekt.

Vi bestemte oss for å starte lengst i syd og jobbe oss oppover.

Langt inne i de østfoldske skoger, etter litt fjernguiding fra Leif fant vi plassen. Klokken var rukket å bli litt over åtte før vi hadde marken i vannet.

Hvitfinnet steinulke

Letingen startet, og det tok ikke lang tid før vi spotter hver vår steinulke under noen steiner. Ikke så lett å få øye på der de lå og presset seg ned i sanden. God camo.

Jeg fisket på 15cm vann, og la flere ganger maken på og rundt hodet på fisken, men den var totalt uinteressert. Det samme skjedde borte på Andreas sin kant.

Vi flyttet oss noen meter og fant raskt nye fisk å fiske på. Mellom to steiner fant jeg en som tok markbiten umiddelbart.

Hvitfinnet steinulke
Hvitfinnet steinulke 3,6 gram
Min første hvitfinnede steinulke dro vekten til fantastiske 3,6 gram.

Vips, art #70 kunne krysses av i boka. Drar vekta ned til hele 3,6gram, high five.

Det tok ikke mange sekundene før Andreas også kunne lande sin første, en litt mindre versjon, men likefremt ny art, #93 for herren.

Hvitfinnet steinulke

Vi fisket videre litt til i håp om å finne noen større, Andreas fant til slutt en som klokket inn på 5gram blank, mens de jeg fant bare var sære.

Gullfisk

Vi hadde mer på agendaen, så vi måtte komme oss videre. Neste stopp var gullfisk. Etter litt kjøring og litt feilkjøring geleidet Gunda-GPS oss inn til en liten dam. Jeg rigget raskt opp duppstanga med en liten waggler, en #10krok og en liten mark. Andreas spottet med polabriller og kunne raskt konstantere at de var på plass.

Først et par sleivkast som seg hør og bør, så et par bomtilag før fisken satt. Opp kom det en gyldenbrun gullfisk på 160gr. For meg som er litt nærsynt i artsbrillene var det vanskelig å se forskjell fra denne og fetteren karuss, men etter sigende skal det være gullfisk.

Gullfisk  160gr
Gullfisken er ganske lik karussen, men mye dummere. Denne veide 160gram

Uansett kryss nummer 71 kan settes i boka, high five! Andreas fikk overta stanga, og kunne raskt vippe opp en ny pers.

Gullfisk
Ny pers for Andreas

Vi fortsatte i et par fisk til før jeg trumfet gjennom at turen ikke var komplett før vi kunne notere «Østsidetrippelen».

Det bar derfor inn i bilen igjen, klokka var halv elleve, og nye mil ble tilbakelagt . En tvungen pitstopp måtte til da det begynte å pipe fælt om at det var lite bensin igjen. Siden vi skulle inn i gokk, var det mest fornuftig å fylle før det var helt skrapa.

Nipigget stingsild

Rundt midnatt var vi fremme ved kveldens siste destinasjon, på vei dit hadde vi møtt både rådyr og grevling. Jeg rigget microstanga igjen, denne gangen med en #32 og et lite splitthagl. Med lineklipperen tok jeg av en så liten markbit jeg klarte og fantastisk nok fikk jeg den inn på kroken. Andreas som har blitt noe påvirket av Dagbladforsider om monster-flått fikk jobben som stifinner og lyser, mens jeg holdt i stang og snøre. Det var ikke en kvist rundt vannet som ikke hadde veldig lyst til å vikle seg inn i fortommen min. Når man fisker med 0.09mm skal det ikke så mye til for at det ryker, og jeg var lite sugen på å knytte microkroken på nytt.

Men hvor var stingsildene? Vi trasket frem og tilbake langs bredden på jakt etter fisk. Her og der spottet vi enkeltfisk, noen var utenfor fiskehold, og andre var totalt uinteressert i marken. Blandingen av sterk frustrasjon og artsrush begynte å sette inn. Inne på grunna lå det en feit hunnfisk som jeg klarte å skremme livskiten av ved å dunke splitthaglet i ryggen på. Føkk. Ny runde rundt dammen. Vi var nær ved å gi opp da vi endelig fant en sti som ledet til innløpsbekken. Her ser jeg 3 stingsild nede i ei grop, men selvfølgelig hekter snøret seg fast i noe kvast. Innen jeg har fått det løs har en viss herre plumpet i bekken og grumset til all sikt.

Vi tar kikker litt lenger nedover i bekken, og med ett ser Andreas en feit fisk som ligger på bunnen og trykker. Jeg klare å lirke agnet uti uten å sette meg fast eller skremme fisken. Perfekt foran munnen på den, agnet forsvinner, og et par eviglange sekunder senere kan jeg stramme opp. I enden av snøret henger det en ekte monsterfisk. Det mumles om mulig norgesrekord, noe jeg er litt tvilende til. Siden dette er min første og eneste nipiggede, har jeg ikke noe sammenligningsgrunnlag. Andreas låner stangen og vipper kjapt opp husbonden til fruen jeg nettopp fikk, denne noe mindre. Inne i krattskogen har vi ikke noe kar å ha fisken i så Andreas stapper den i lomma. Aldri mer, sier vi. Nå skal vi hjem, men først skal fisken veies.

Nipigget stingsild

I en lysning tar jeg frem microvekta, den stopper ikke før tallene lyser 2,6gram. Etter alle landemerker er dette den største fisken som noensinne er fanget på krok av denne Norges minste ferskvannsart. Mine tanker går til Stein oppe på Nes. Andreas har fått bukselomma og hånda full av rogn, så fisken kunne veid noen desimaler til hadde den ikke hatt en tur i lomma, pytt pytt. Jeg er mest glad for at jeg kan sette nok et kryss i Pethon.

Nok en pers på Andreas, 1,2gram

Oppe ved bilen kontrollveier vi fisken på microvekta til Andreas, som også viser 2,6gr. Det bli en liten fotosession og lengemåling før vi innser at nå er det definitivt kveld.

Nipigget stingsild
Nipigget stingsild, mulig norgesrekord, feit over vomma var den
Nipigget stingsild
Den er ikke så lang, men den er veldig tjukk, sa brura

Glad over å ha klart Østsidetrippelen i løpet av en lang kveld stuper jeg i seng litt over to.

High five!

2 thoughts on “Østsidetrippelen og mulig norgesrekord

  1. Velskrevet og engasjerende småfiskhistorie. Og så blide fiskere, da gitt!

Comments are closed.