Hadde gått og vært rastløs hele helga, så når ungene var i seng og tordenværet hadde reist forbi kjappet jeg meg ned i kjelleren for å pakke. Ble gående og surre alt for lenge nede i kjelleren. Innser at det trengs en storopprydding, det må da gå an å finne karpeblyet på mindre enn et kvarter?Hele introen til turen var egentlig ganske dritt, var stressa og følge jeg kom meg alt for sent avgårde. Ble derfor litt banning og svetting før jeg endelig var fremme ved bredden klokka ni. Kjapt rigget jeg to karpestenger med en solid pva-stick hver. Ut i vannet med dem.

Innså her at jeg var gjennomsvett av den stressende pakkinga, traskinga og rigginga. Det var derfor greit å sette seg ned i stolen og ta det litt med ro mens jeg rigget duppstanga.  Etter hvert var også duppen på plass i vannet, sammen med et par never mais.

Så var det bare å sette seg ned å forsøke å overleve knott-angrepet. Værmeldingen hadde meldt 6-7m/s men, der jeg satt var det vindstille, bare ett og annet draget. Følgelig fikk jeg raskt smake knottens svie. Fytti f*** for et irriterende kryp.

Lite skjedde på duppen (på karpestengene også for øvrig). Jeg kastet om et par ganger og prøvde diverse plasser inne mellom liljene. Flyttet etter hvert duppen nærmere land, helt i kanten av liljene.

Her satt det plutselig en fisk on the drop, en liten abbor hadde latt seg friste av mark/mais-agnet. Ikke lenge etter begynte duppen å seile bortover overflata, tilslaget satt og opp kom det en liten mort. Ikke akkurat hva jeg var ute etter, men det begynner jeg å bli vant til i dette vannet.

Med ett ser jeg en rekke små bobler en drøy meter fra der jeg har duppen. Kaster om (for en gangs skyld uten å hekte meg fast i trær og busker og det som verre er), og duppen lander perfekt 20 cm fra boblene.

Sitter spent og ni-glaner på duppen. Med ett begynner den å vandre sakte sidelengs, mens den løfter seg sakte opp og ned i vannet. Jeg setter tilslaget, og det svarer i andre enden. Kjenner med en gang at dette ikke er en liten mort. Litt plasking og rulling i overflaten avslører raskt at dette er riktig sort. Etter en udramatisk kamp glir min første skikkelige karuss inn i håvmaskene.

”Ojojoj det var riktige sorten, endelig, yes!”, utbryter jeg.

Karuss fra Ulsrudvann
Ny pers på karuss, 1220 gram. 39,5 cm

Opp på matta med den, her kan jeg angre på at jeg har glemt kameraet hjemme, så det blir noen kjappe bilder med mobilen. Målebåndet viser 39,5cm og vekta viser 1220gr, pers meg over 100% margin.

Ble fiskende en liten stund til, men da regnet begynte å ta seg opp igjen litt før midnatt innså jeg at jeg hadde fått det jeg kom for (og det var ikke knottstikk), så jeg pakket sammen.

Comments are closed.