Småflekket rødhai har vært en art jeg lenge har forsøkt å få krysset av på artslista. Så når Karl Johan spurte om vi skulle teste en ny plass var jeg ikke vanskelig å be. Jeg ankom plassen litt før KJ, og var litt usikker på hvor vi skulle rigge swim. Valgte likevel en plass etter hukommelsen fra sjøkartet. Begynte å rigge opp stengene, og ikke lenge etter var også Karl Johan på plass. Han bekreftet at jeg hadde valgt riktig sted så det var bare å sette i gang fisket.

3 stenger med  6 kroker rigget pater-noster style (må ikke forveksles med gangnam style) fant sand/mudderbunn der ute i mørket på cirka 20 meters dyp.

Ventingen ble kortet ned med et forsøk på aktivt meite med ei lettspinnstang, men det fikk en kort karriere da braiden ble kuttet på ett eller annet der ute i mørket. Likevel tok det ikke lange stunden før det var antydning til napp på den midterste stanga. Av nappet så jeg at det ikke var de sedvanlige hvittingene, så jeg klinket til for konge og fedreland. Det svarte i andre enden, og det kjentes riktig ut hele veien. Euforien var stor da vi i lyset fra hodelykta så det grønne skinnet i øynene på fisken. Vel var fisken liten, men det har ingen betydning når det er ny art.

småflekket rødhai
Min første småflekkede rødhai, ein glad gut
småflekket rødhai i håven
Så søt! Den lille tassen ble veid til 360gr og var skarve 50cm lang.

 

Jeg kunne senke skuldrene, et mål var nådd. Små gledesutbrudd gled over leppene.

Før vi fikk roet oss nappet det til på ene stanga til Karl Johan, også her så det veldig hai-aktig ut. Og hai-aktig var det, til stor jubel og high-fives gled rødhaien inn i håvmaskene. Hakket større var den også.

småflekket rødhai
Karl Johans første rødhai, 680gram.

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at vi denne kvelden begge endelig skulle kunne sette det etterlengtede krysset i Pethon. Endeløse timer med venting var over, og det var bare å synke sammen i meitestolen og dele gleden med verden på facebook.

I øyekroken, delvis blendet av mobilskjermen ser jeg at det drar til skikkelig på venstreflanken min. Karpestanga bøyer seg langt ned i podden. Jeg spretter opp av stolen, men før jeg er fremme ved stanga er det igjen stille, så jeg lar stanga ligge i håp om at det skal komme en ny runde med napp.

Det blir med ett stille, noen hvittinger har muligens luktet seg frem til agnene våre, men er lite plagsomme. Vi blir sittende og fortelle fiskeskrøner inntil det er på tide med et agnbytte.

Jeg starter med høyreflanken, så midterste stanga, for til slutt å ta venstreflanken som det nappet på en time tidligere. Jeg gir et tilslag for å løfte tacklet fra bunnen, men hva skjer? Det er tungt tungt tungt.

Legger to og to sammen, fisken som nappet en time tidligere har sittet på hele veien, uten å gjøre så mye ut av seg. Nå er den bare tung. Jeg tror nesten ikke mine egne øyne når jeg ser den komme opp mot overflaten. Fisken er enorm, den har grønne øyne og utspilte brystfinner. Karl Johan håver elegant, og jeg (vi?) bryter ut i hysterisk latter, flere oktaver over normalt stemmeleie. Det er bare så sykt, så sykt. I håven ligger det en, for arten å være enorm småflekket rødhai.

Jeg begynner å snakke i fistel og bare ler ukontrollert. Veier den på Electro Samsonen og displayet viser 1380 gr, Karl Johan finner frem Milo-vekta si som viser 1370gr. Klarer å sjekke rekordlistene til Villmarksliv og blir bare helt satt ut. Fisken er over gjeldende norgesrekord! En ny bølge av ukontrollert latter og skjelvinger tar overhånd, men vi klarer i hvert fall å få målt lengede og rundmål før fisken får svømme videre. Vi har begge glemt kamera denne kvelden, så det blir bare crappy mobilbilder.

Henrykt fisker med potensiell ny norgesrekord på småflekket rødhai. 1370gram, 72cm og 23-24cm i rundmål.
Ikke lett å få lengden på disse rakkarne, har mest lyst til å krølle seg sammen til en ball.

 

småflekket rødhai norgesrekord
Som bursdag og julekvelden på en gang, min nest sykeste fiskeopplevelse.
småflekket rødhai 1370gram
De gærne har det godt. What about some tongue?
Takk for opplevelsen, du kule kule fisk!

Etter dette sitter jeg stort sett bare i stolen og rabler og babler resten av kvelden. Det tar sin tid før arts-rushet går ut av kroppen, hva skal man med dop når man har arts- og specimenfiske?

Som en avslutning på kvelden skal jeg få den styggeste fisken nord for Ferder. Et slips av en torsk finner agnet på en av stengene mine. Fisken er blind på begge øynene. Det ene øyet er bare et råttent hull, det andre en sprengfylt byll, buken er full av lus og fisken ser jevnt over jævlig ut. Mer skjer det ikke denne kvelden, og bank i bordet så kom det ikke en eneste hvitting på land i løpet av kvelden.

Rundt midnatt kaller vi det en dag og ror hjem. The day of the titans!

 

 

 

Comments are closed.