Ankom Bodø denne dagen, og så snart ungene var i seng innhentet jeg løyve til en kveldstur.

Stedet jeg hadde sett meg ut var en molo ikke så langt fra byen. Raste utover kun avbrutt av litt agnbunkring (reker og makrellfilet) på kiwi. Her hadde jeg hørt at det skulle finnes både breiflabb, kloskate og sikkert også kveite. Dog hadde jeg innstilt meg på småsei og småtorsk, siden det gjerne er det jeg får på feriefiske.

Dog skulle forventningene bli gjort til skamme, da det allerede på første kastet satt en småtorsk. Ikke noe uvanlig i det, dog var blikket mer fester på kveita som fulgte torsken til overflata. Unge herr Vikene ble en smule ivrig, og rigget snart om surfstanga til litt grovere tackel.

Det skjedde lite spennende i løpet av de første timene, de sedvanlige småtorskene kom opp, jeg røyk noen tackler og byttet litt mellom finfiske og grovere skyts.

Klokka passerte mdnatt og Jeg var i gang med å pakke sammen slukstanga da det brått runnet fra en annen verden på surfstanga. Fisken tok 10 meter i første rønnet, stoppet litt og tok 10 meter til. Jeg begynte å få bange anelser, så knærne var som kastanjetter i det jeg satte tilslaget.
Det ble tungt, men fisken ble villig med innover. Jeg tenkte at dette måtte være en grei torsk. Fisken lot seg greit pumpe inn mot land, men det har sjelden vært såpass med flex i surfstanga. Jeg står på en steinete molo 3-4 meter over sjøen og med lang stang får jeg fisken forholdsvis greit opp i overflata. Jeg ser det er ei kveite, og kveita ser meg og stikker til bunns.

Kløner en del for å komme meg ned mot vannet med stang og klepp i ene hånda og forsøker å holde meg fast med den andre. Kveita blir vill og brått sier det «spjoink» og det blir slakkt. Jeg banner så det holder og slenger fra meg klepp og stang i steinrøysa. Sikker på at braiden røyk når kveita dykket. Nedtur!

Etter å ha samlet meg litt løfter jeg stanga for å sveive inn den avslitte braiden. «Men hva faen, det er jo tungt»? Det viser seg at det ikke var braiden som røyk, men søkket som sleit seg løs fra glidebommen. Jeg kommer meg ned til en bedre landingsplass. Løfter kveita fra bunnen, den suser ned igjen en gang til, men så begynner den å bli medgjørlig. Jeg sliter litt med å få satt kleppen, får den gjennom overleppa, men det ryker i det jeg skal løfte den klar av vannet. Nytt forsøk, denne gangen drar jeg den gjennom underkjeven, og da vet jeg at fisken er min.

Jeg brøler som en galning, og skremmer nok vettet av østeuropeerne som har ankommmet moloen. Får en av dem til å ta et bilde og babler usammenhengende på engelsk om fisken som nesten vant kampen.

Fiskens vitale mål er 93cm og 8,68kg. Ny art og en lykkelig fisker. Ringer samboer og kommanderer henne og svigers ut av senga til å være mottagelseskomite. Scora noen greie poeng der…
Photobucket Pictures, Images and Photos

Comments are closed.