Som den observante leser sikkert har fått med seg, så er tunge (solea solea) en art som henger rimelig høyt i kurs her i gården. Det har de siste årene blitt noen turer, samt mye forskning, både på internett og ute i felt.

I går hadde KJS og jeg avtalt å ta turen igjen. Jeg dro litt i forveien for å kikke på noen nye plasser og lete etter agn på en ny plass. Agn fant jeg ikke, men flere plasser jeg hadde lyst å kikke nærmere på i mørket.

KJS dukket opp litt over åtte og stod og oppførte seg merkelig inne på stranda, mens jeg latet som ingenting der jeg stod og fisket. En telefonsamtale avdekket at han ikke hadde mistet monokkelen, men at han fant børstemark under steinene inne på stranda. Tok med agnboksen for å assistere ham litt.

Ingen av oss hadde graveredskap, så vi brukte det vi var utstyrt med fra naturens side (fingrene altså). KJS klaget fælt over at han fikk vondt i en finger og begynte å grue seg til en skikkelig smertefull uke foran tastaturet. Jeg lå litt etter, så jeg plukket mark til min finger også var sår.

Mørkets gjerninger

Vi «trespassed» oss vei forbi alle godsene som gjør så godt de kan for å hindre allmen ferdsel. Men målrettede artsfiskere skal det mer til for å da luven av.

Ankom stranda litt over ni og rigget opp to stenger hver. Før solen var nede fisket vi med meitemark, og når sola var gått ned fisket vi med børstemark. Det ble 2-1 til meitemark. En svartkutling på KJS og en ål på meg. En svartkutling på meg i mørket på børstemark.

Det skjedde rett og slett ikke en skit mer her, så når klokka var passert midnatt hadde vinden roet seg helt, så vi pakket sammen, sa god natt til Mr.Eel og tenkte å kikke litt på plassene jeg hadde sett på tidligere på kvelden.

KJS begynte å kikke etter spesialfisken sin «blåflekka» som han ynder å kalle den. Dem så vi ingen av.

Så gikk vi over til å kikke etter Tunge. Vi startet helt i sør, ingenting å se, ingenting på midten. Litt mer kikking på nordover. Troa begynte å synke, jeg sendte KJS lengre nord mens jeg tok en siste sveip her nærmest.

En anelse Parkinson

Jeg jobbet meg systematisk utover, og med ett ser jeg en hale som stikker ut fra tang og tare.

Pulsen bare slo rett i taket! Fra normalpuls til 150bpm i løpet av sekunder. Jeg gikk for å hente stanga. Stanga var ferdig rigget fra tidligere, glidende med to-kroks slep #8 ssw. Skalv som en gammel alkis før morrapilsen når jeg skulle agne kroken. Fikk ropt KJS over, og som den gamle hjortejegeren han er kom han i gode klyv bort til meg.

Ut til plassen jeg hadde merket meg, og den lå der enda. Stanga var 12 fot, noe suboptimalt for kikkfiske. Skjelvingen hadde nå spredd seg til store deler av kroppen. Fryktet at jeg hadde fått akutt Parkinson et øyeblikk.

Får med litt kløning senket agnet ned mot fisken, men den ligger med hodet under tang og tare. Umulig å få presentert agnet. Fisken ligger helt passiv. Det kravler 2 sjøstjerner over ryggen på den, og jaggu tar ikke ei strandkrabbe snarveien over også. Jeg tar sjansen, og dunker den i ryggen med søkket. Den reagerer som den skal og snur seg 180grader. Hodet er fritt og jeg får firt ned agnet til den.

Snap! Nesten umerkelig tar fisken nærmest på direkten. Umiddelbart går den tilbake til «Nato-hvilestilling». Etter et halvt minutt tar jeg sjansen på løfte snøret. Tilslag er umulig med den lange stanga. Sena strammer seg og fisken går fra koma til propell på sekunder. Den surrer hit og dit på kort snøre og nærmer seg håven. Spjoink! Krokfestet glapp og fisken svømmer avsted. Jeg synker sammen som en rosa saccosekk fra midten av 80-tallet.

Hold your horses! Den er jo der enda. Tunga legger seg ned på bunnen bare en meter fra der den lå. Nå starter en katt og mus-jakt. Hver gang vi lyser såpass lenge på den at vi får ned agnet flytter den seg en liten meter. Dypere og dypere for hver gang. Jeg klarer å lirke agnet foran munnen på den en gang til. Snap! Igjen tar den på direkten. Også denne gangen glipper krokfestet. Vi fortsetter til fisken glir ut av syne på dypere vann. Føler meg like ubrukelig som en brukt dong. Går i kjellerne og henter frem kraftreserver og mäter på videre.

Det har blitt sent, men hvem tenker på klokka når man har det gøy? Ikke en gang den vonde gravefingeren unner vi en tanke (jo, pittelitt).

Med ett spotter KJS nok en fisk. Han låner stanga mi og begynner en møysommelige jobben med å lirke agnet ned foran den. Også denne ligger delvis dekket av tang og tare, men ved hjelp av håven får vi avdekket fisken. Den samme historien gjentar seg, lirke, flytte, lirke, flytte. Men der, snap! Den svelger børstemarken kontant, men nesten umerkelig. Kjøringen kan neppe kalles galant, men hvem bryr seg, opp i håven kommer den.

Jubelbrøl  i natten

Jubelbrøl i natten og high-fives. Det er stort sett det vi rekker før den spreller seg ut av håven og ned i vannet igjen. Det vil nok medføre riktighet å hevde at ansiktsuttrykket til herr Sæth var noe «blekt men fattet». Vi tar oss kjapt inn, og fortsetter å lete etter flere individer. KJS spotter en diger en, men den forsvinner før agnet er på plass.

Inne på grunna ser vi 2 til. Jeg får prøve på den ene, og igjen, etter litt manøvrering; snap! børstemarken går ned på høykant. Her får jeg til og med satt  et slags tilslag. Fisken kjører karusell, men glir inn i håvmaskene.

Igjen forstyrres nattesøvnen i området av jubel, polka og klaske lanke. Vi tar med fisken langt inn på land før den får forlate håven. Jeg henter vekt, målebånd og kamera. Kroken sitter dypt så vi bestemmer at den skal smørbakes i ovnen. Batteriet i kamera er selvfølgelig tomt, så det får bli mobilen.

Herligheten klokker inn på 590gr og 38cm.

tunge (solea solea)
Tunge (solea solea) på 590gram. En uvirkelig opplevelse for en skarve artsjeger
En liten close-up kan vel ikke skade? Nærmere 600kr kiloen tar de i fiskedisken

 

Vi mäter på litt til. Den andre fisken KJS hadde sett var større, men nå var den borte. Klokka har blitt halv fire, så vi begynner å innse at det er dags for å gi seg, så vi pakker sammen.

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at vi begge skulle få home-run denne kvelden, og i tillegg spotter flere individer der nede i vannet.

Ps: I de få timene med søvn jeg fikk i natt drømte jeg om kikkmeite på grunna. Vi fikk en hel stamp full av de særeste arter. Den siste fisken jeg husker at vi fikk var ei nesten rød smørflyndre.

Tunge-tips (kr 10,- per tips):

*Etter å ha observert dem på grunna virker det nesten håpløst å forsøke seg på annet enn kikkfiske

*Fiskene ligger godt skjult, bare deler av fisken stikker frem fra tang og tare

*De er ikke så lettskremte, men liker ikke å bli lyst på lenge

*De har større munn enn jeg hadde trodd. Munnen er større på undersiden, krokstørrelse 6 er ikke for stort

*Børstemark er et sikkerstikk

*Fiskene vi så lå på ca 80-150cm vann

One thought on “Home run i Oslofjorden 2-3.8

  1. Fantastisk jobba. Eg kjenne godt igjen parkinson-symptomene. Tror det er standard prosedyre ved kikkfiske etter tunge.

    Gratulerer begge to 🙂

Comments are closed.