KJ snakket om vindustur, så jeg meldte meg som game. Tok igjen KJ og Rage så jeg la meg bak dem (trodde de var litt lengre foran meg).
På den første stranda var det ikke så mye action på i hvert fall, litt ulke og skrubbe og rødspette, husker ingen tunger herfra.

Neste strand var spennende, her spratt det av tobis som gale rundt oss, men pigg/slettvaren vi forventet var ikke å se, dog var det mye fin skrubbe og ei gapeflyndre inne på grunna

Ny plass og her finner KJ seg raskt på ei tunge som ikke er særlig samarbeidsvillig, jeg og Rage jobber oss videre bortover, lukter panzer i området der, men vi ser ingen. Rage snur, mens jeg kommer meg forbi en odde siden jeg har de ekstra centimeterne. Ser ikke noe mer den veien, men på vei tilbake ligger det plutselig ei diiiiger tunge rett foran meg. Jeg er helt i grenseland, vannet er nært brystvortene, så jeg er ikke så veldig mobil.

Får lagt ned agnet foran den, den blir litt stresset av lyset, men jeg flytter meg inn på side av den og da er den igjen game. Den jafser i seg agnet og mothugget sitter. Kampen går fint frem til jeg forsøker å få den opp i vinduet, da blir den sirkuskonge, jeg strever en del, de andre er langt unna, så jeg må fikse biffen selv. Får tak i fortommen noen ganger, men fisken piler unna. Får et grep rundt fisken, men den glir igjen unna. Kan fortsatt kjenne tykkelsen på den når jeg tenker på det. Sykt feit! Med ett spreller den litt ekstra, og av kroken er den. Et rungende NEI FAEN, lyder gjennom natten.

Vanskelig å si hvor stor den var, men jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier den var 1,5kg, så det var en rimelig slagen mann som labber bort til de andre. De er i gang med å veie den nye persen til Rage på skrubbe, 960gr om jeg ikke husker feil.

Vi går til neste vik, her finner vi en plass med tett i tett med tunger. Vi går oss rett på dem, rett ved land. KJ fisker på en, Rage fisker på en stor en og jeg finner en liten trøstefisk. Kanskje fikk vi flere her, men jeg husker ikke helt.

Neste stopp går inn i boka som legendarisk. Vi har bare tatt to steg ut i vannet da jeg utbryter «dæven en diger piggvar» i det en stor flatfisk kommer og legger seg rett foran føttene mine. Rage hadde rett og slett tråkket på den, og så flyttet den seg 4 meter og la seg foran meg. Ser etterhvert at det ikke er en piggvar, men en slettvar, og diger er den også, gutta som har sett flere enn meg anslår at den er opp i mot norgesrekordformat. Så der ble jeg stående da. Fisker først litt på den med børstemark, før jeg får råd om at jeg må rigge om til jigg. Rigger opp med Sandeel og jigger i vei. Tiden går, og reaksjonen fra fisken er fraværende. Jeg trer en tobis jeg fant tidligere på dagen inn på sandeelen, ei heller dette hjelper. Bytter etterhvert til makrellstrimmel og etterhvert bare tobis, men heller ikke dette hjelper.

Etter å ha stått og jigget med diverse agn i nesten en time er jeg iskald og helt stiv, klarer nesten ikke å bevege meg (det var forresten fin temperatur resten av kvelden når man var i bevegelse, men når man blir stående dønn i ro, blir det litt ille).

Den kjipe slettvaren bare ligger der, jeg pirker litt i den med stangtuppen, men den reagerer ikke. Til slutt blir jeg så frustrert at jeg huker tak i den med kroken, krokfestet løsner og fisken glir ut på dypere vann. Som i trance følger jeg etter den, men innser at slaget er tapt. Vaser/vasser meg inn i fjæra og har bare lyst til å legge meg ned og dø, men innser at jeg må holde meg i bevegelse for å ikke stivne helt.

I løpet av slettvarsesjonen har det jo selvfølgelig skjedd ting hos de to andre, Rage har funnet et monster, og flytter nrek opp til 1240gr, men akkurat det er betraketlig mindre frustrerende enn de to fiskene som ikke ville være med denne kvelden.

Man kan bli smårar av mindre.

Comments are closed.