Stein, Ole-Håkon, KJ og jeg tok turen over til den fagre Romsdalen for noen dager fiske, vårslepp som mange kaller det.

Dag 0:

De to førstnevnte stoppet allerede på minnesund for å nappe opp noen kjappe av ferskvannets seilfisk, harren. Stein kjørte storeslem og OHH ble redusert til håver, 5 fisk havnet å håven.

KJ og jeg kjørte straka vegen til Måndalen, og fikk handlet og kikket på båtene og hyttene før de andre også ankom. Vi fikk også introdusert konseptet ”KJ ser på ting”, fritt etter nord-koreas nasjonalhelt. Etter en bedre middag bestående av Strandas nasjonalrett bar det ut på bryggene for å kikke etter småtasser. Vi holdt på i noen timer, men det var svært lite å finne. Ei sypike og et par torsk var vel hele beholdningen denne kvelden.

 Dag 1:

Neste morgen var vi overklare for å komme oss på sjøen. Skutene ble stappet full av saltmat og søtmat og penger og gull. Båtene må sies å være blant de bedre vi har vært borti på slike turer.

Inne på grunna var det veldig lite liv, vi fikk ikke fisk grunnere enn 50-70m, så da bar det like godt ut på dypet. Første stopp var blålangeplassen. Her fikk KJ ei grei brosme, og jeg fikk sikkert ikke noe (husker ikke). Etter dette kjørte vi lengre innover i fjorden for å sjekke om det var noe spennende der. Siden vi ikke hadde ekkolodd var det vanskelig å finne plassen, så vi fikk heller legge oss og ause opp lusuer. Her fikk jeg også ny pers på blåkjeft, 645gr. Etter dette gikk det mest i mer lusuer, og så ble jeg forbannet med en evig strøm av sykkelpumper. Kjørte over til andre siden av fjorden, hvor jeg noterte meg ny pers på hvitting, 1040gr.

Lekkert bilde av yndlingsfisken til alle som fisker en del i oslofjorden. Denne hvittingen var god hakket større, 1040gr

Vi kjørte så inn i ei lita vik for å sjekke om det var liv på grunna, det var det ikke. Vi la oss på drift ute i selve Måndalsvika. Etter min svakt sviktende hukommelse skjedde det ikke noe spennende her.

Dag 2:

Igjen var vi rimelig kjapt klare og kjørt over til vika på andre siden av fjorden for å sjekke om det var noe trøkk der. Først kastet vi jigg langs veggen inn til vika, her luktet det skikkelig av lyr, men den var ikke hjemme, så vi fortsatte inn i selve vika. Her skjedde det ikke særlig, det ble vel noen baguetter, noen knurr og litt annet graps i vår båt, så vi ble lei og bestemte oss for å gjøre et støt etter skolesten.

Vinden blåste opp synkront med at vi rigget skolesttackler så vi hadde litt mer drift enn vi hadde håpt på. Det skjedde ikke særlig mye på dette lange driftet, hvis vi ser bort i fra at KJ fikk 5 svarthå på første nedslipp og 4 på neste nedslipp.

Herlig med 5 agntjuver på en gang. De liker makrell bedre enn reke

Vi kjørte etter dette for å teste en topp vi trodde skulle huse sei, nada spennende, et par sykkelpumper and thats it.

Denne dagen var egentlig ganske trist fiskemessig. Jeg kløna fryktelig med masse floker i tacklene og vi fikk ikke i oss middag så stemminga var så där ut over dagen.

Dag 3:

Dette var dagen hvor det skulle snu etter den litt triste dagen før. Fjorden lå flatt og sola skinte. Vi hadde topp drift og jeg hadde vært på coopen og kjøpt en feit og fin ræbu som agn. Vi startet med noen drift på neset, har hadde vi bra fisk på hvert drift. KJ persa på brosme med en fisk på 10100gr, samt at han fikk flere over 5. Jeg klarte endelig å dytte brosmepersen over fem selv (5920gr) og det var brått god stemning. Ikke nok med det, jeg fikk endelig en ny art. Nede i dypet nappa det brutalt, og jeg satte mothugget. Fisken var med noen meter men så var den borte. Ga litt slakk, og brått var det vill røsking igjen. Denne gangen ble fisken med opp, og til min store glede var det en fin lysing på 3920gr i enden av snøret. Teorien er at ei stor brosme beit på og falt av, og i det tacklet var passe langt over bunn så lysingen sitt snitt til å få seg litt lønsj.

 

Ny brosmepers, 5920gr
Siden jeg er et fotografisk geni, har jeg dokumentert arten Lysing på denne måten. Vakkert! 3920gr.

Klok av skade fra dagen før tok vi en pause på ettermiddagen, i den perioden det vanligvis blåser opp. Fikk laget noen kilo filet og dyttet i oss litt kraftfor.

Kunne nesten ikke unngå å legge ut dette bildet, det har alt av fotografiske kvaliteter et godt bilde skal ha. Brosma var ganske tung da, 10100gr.

Etter middag bar det ut på sjøen igjen vinden hadde løyet og alt var bare fryd og gammen. Og det er det som skjedde denne stunda som skal gjøre kvelden historisk for (særlig for Ole-Håkon sin del). Vi kjørte flere parallelle drift, og i det vi er på vei til å kjøre opp ser vi at det er stor ståhei i den andre båten. OHH kommanderer og Stein står og veiver med håven. Vi kjører nærmere og får akkurat med oss at art nummer 100 for Heiers del glir inn i håven. Spisskate! Jubelscenene er rimelig elleville, tatt i betraktning at fiskeren er fra Indre Østfold 🙂 Veldig gøy å få være vitne til denne begivenheten. Vi får selvfølgelig blod på tann og legger et par drift til i samme leia.

Heiers art nummer 100. Kult å bivåne. Igjen høy fototeknisk kvalitet!

Avsluttet dagen med å fiske opp et par-tre sild inne i båthavna, topp agn til dagen etter (makrellen vår hadde blitt passe moden…). Helt på tampen av kvelden får Heier helt i seg #100-alkoholfri-fruktchampagne-microflaska si (sic).

Dag 4:

Siste dagen la vi oss på blåsa og truet etter skate. Det tok ikke lange stunda før det smånappet på den halve silda mi. Napp napp en meter, napp napp en meter, napp napp en meter til.

…Så ble det stille. Etter 5 min gjentok det samme seg. Jeg hadde så høy puls at jeg nesten ikke klarte å puste. Etter vel og lenge satte jeg tilslaget. Ingenting. Niks. Nada. Ikke engang en liten hai. Agnet så like fint ut som når jeg satte det ut, så hai eller lubb var det neppe…. (Kan vel legge til at jeg i retrospekt har tenkt gjennom denne situasjonen en del ganger og lurt på om jeg gjorde noe feil, og har seff blitt sikrere og sikrere på at det var spissnazen som lekte litt med meg)

Rett etterpå nappet det hos KJ, brutalt napp så vi lurte litt på hva det kunne være. Vi var egentlig litt overrasket når ei fin lange tikket inn til båtripa. Ny pers på KJ med 13210gr.

Etter det kjørte vi opp dreggen med blåsa. Den delen gikk fint, men at blåsa ikke skulle tåle vakten av anker, kjetting og vannpress hadde vi ikke regnet med. Dermed ble det å dra ca250meter opp fra dypet for hånd, deilig!

Takk for turen gutar!

Les forøvrig Karl-Johans rapport og Steins rapport også

 

One thought on “Romsdalsfjorden 7.-11.5

  1. Herlig turbeskrivelse. Vil I afsløre hvor I fik spisskaten og den flotte brosme. Vi er tre gutter fra DK det skal der op til sommer og har helt klart skate på ønskeseddel

Comments are closed.