Jeg spør KJ om han skal «ut i helga», og får en spydig kommentar fra en kollega om at det bare er vi som mener fiske når vi snakker om «ut», pøb-til-pøbskoa er parkert for lenge siden.

Og ut skulle vi selvfølgelig. Kommer oss tidlig avgårde, og rekker å holde et klubbmøte i foreningen for menn som liker å stå i livet til vann og grave i stinkende gjørme. Smal interesse det der. Børstemarken var seig å få opp denne kvelden, men til slutt har vi så vi klarer oss, og drar videre til dagens utvalgte destinasjon. Nok et strekk vi ikke hadde gått skulle loggføres. Måtte bare finne en vei ned til sjøen først, etter litt frem og tilbake klarte vi det også.

Ute i vannet finner vi den verste steinrøysa vi har vadet i så langt. Sanden som så så fin ut på flyfoto ligger der ute, en halvmeter utenfor vadehøyde. Vi bakser og svetter oss over grov stein og irriterende bunn. Andreas blir anholdt av en illsint (livredd?) gubbe som mener at det ikke går an å gå ute i vannet i mørket, we beg to differ. Han har ringt snuten og alt er bare velstand. Velger å ignorere hele fyren og vader oss videre.

Frustrerende strekke, vi kan akkurat se fine sandflekker rett utenfor rekkevidde. Her og der svinger sanda såpass inn at i kan kose oss i 5 meter, men fisk ser vi lite av.

Dog skal jeg ha flaksen på min side. Siden jeg har hydrauliske plattformsko montert under vadeskoene rekker jeg akkurat litt lengre ut enn de to andre gutta, og der, der ligger den. «Piggvar» gauler jeg, og tar som vanlig feil, det er en slettvar. Senker ned en agnfisk, og den tar nesten på direkten. Tilslaget sender en tom krok opp i lufta. Lufta rekker ikke å gå ut av meg, for jeg ser at fisken bare har flyttet seg en meter og ligger og tygger på agnfisken. Senker ned en ny agnfisk til den, og den tar på direkten. Denne gangen sitter tilslaget, og etter en mindre dramatisk kamp siger den inn i håven som KJ står klar med.

Den drar vekta ned til 1380gr, og jeg kan konstantere ny pers. Glemt er det überkjipe strekket vi har lagt bak oss.

Ny pers på slettvar. 1380gr, både fisker og fisk ser litt slitne ut denne natta

Vi vader videre, ser noen ytterst få tunger. Bunnen er ikke så bra som den så ut på kartet før vi kommer oss et stykke lengre. Der møter vi en fin slette med sand. Her lukter det var. Jeg går inn i var-modus og de to andre stikker i fra. Igjen kauker jeg «piggvar, ca en halv kilo». Igjen tar jeg feil. Også denne gangen er det slettvar, og den er definitivt ikke en halv kilo. 2,5-3kg konstanterer Andreas når han kommer og kikker på den. Fisken er i det sære hjørnet og er totalt uinteressert i alt jeg har å servere den. Så det blir som det ofte blir, jeg tupper til den med foten, og den siger utover på dypere vann.

Jeg fisker opp ei lita tunge på 790gr i løpet av kvelden, men husker ikke helt når og hvor det var

I mens dette sto på har KJ fisket på ei diger tunge, men tungeriggen hans som til nå hadde landet 34 tunger tålte ikke belastningen, så skiten røyk. Kjipt er vel et passende uttrykk.

Det har blitt veldig sent og vi er veldig langt fra bilen. Vi velger derfor å gå opp på veien, sette fra oss vinduene og traske langs veien tilbake. Jeg klarer å sulle meg inn i en døs allerede før vi har rukket å kjøre for å hente vinduene, og våkner vel knapt heller i det bilen stopper utenfor heimen og jeg blir lempet av.

Det er hårdt at være fiskermann.

Comments are closed.