Det har nesten blitt en slags tradisjon at det blir en tur eller to til Hadelandsåsen i romjula, dette året intet unntak. Continue reading →

Alt kan repareres skrev salige Jokke, men mitt mantra er at alt kan rapporteres. Continue reading →

Jeg var alene med kidsa denne helga, mens fruen gossa seg på rivieraen. For at hverken jeg eller ungene skulle gå på veggene måtte vi gjøre noe aktivt. Av en annen merkelig grunn, kom jeg på at fisking var en god idé, utrolig det er, hvordan ideer faller inn i hodet på en.

Etter en liten tipsinnhenging pakker vi med oss meitesaker og stikker til Fetsund. Ungene får være med å blande for, og jeg instruerer dem hvor de skal hive ballene (de lander i det generelle området).

Vi lemper ut 3 stenger og setter oss ned i meitestolene og venter på napp. Tålmodighet er noe som må trenes opp, og sjokolade er naturlig del av denne treningen.

Timene går, jeg har registrert ett napp, og innser at det kanskje har blitt for langt utpå sesongen på denne plassen. Jeg har et lite kort i ermet, vi pakker kjapt sammen og durer til det jeg lanserer som «verdens styggeste fiskeplass», Dynovika.

I dyno lemper vi ut to stenger med mark på kroken. Noe småtafsing, men fisken vil ikke sitte. Bytter til mais, og da kan junior kjapt taue inn en liten mort. Han blir happy, storesøster blir furten. Her må jeg være taktisk, og endrer litt på reglene, nå er begge stengene hennes til hun også har fått en fisk på land.

Vi kaster om inne i lensa, med håp om at det skulle være noen flirer der. Det napper på direkten, og frøkena kroker og tauer i land en liten mort. Balansen er gjenopprettet. Jeg tauer også opp en liten mort, så stikker vi hjem.

Fisket var ikke all verden, men ungene fikk lært seg litt om meiting, det må man jo kalle suksess.

Etter å ha blitt ledd ut av fruen når jeg lanserte planen om å delta på tackleknytekveld, rette jeg tenkene mot Heiers plan om å ta turen til Varstranda. Som tenkt så gjort. Vi møttes på parkeringen 2115 og trasket nedover, da det allerede var mer enn mørkt nok til å starte vadingen. Continue reading →

Siden den første fangsten av en random fyr har bonito kvernet rundt i hodet. Jeg har som rapportert hatt to turer fra land (på feil side skjønner jeg i ettertid) og ikke hatt noen suksess. Continue reading →

Noe påvirket av alle meldingene om stripete palamide (bonito) i bunnefjorden, klarte jeg ikke la være å ta med meg slukstanga og gjøre et forsøk. Continue reading →

Tok en ny tur til Heierstranda sammen med Heier og KJ.

Denne gangen var det ekstra høy vannstand, så vi nådde ikke ut til godplassene. Fikk jo gått litt her og der og i småbuktene, men det var ikke særlig spennende å se. Både KJ og jeg fisket lenge på hver vår kantnål som ikke ville være med å leke, rimelig typisk.

Vi stakk innom et par småstrender på vei tilbake, men fant ikke annet enn de vanlige skrubbene.