Ole-Håkon og jeg hadde snakket om å få tatt oss en fisketur sammen etter ferien. Et par av planen hadde rent ut i sanden siden jeg har litt sirup i ræva. Men denne kvelden hadde han avtalt å guide selveste artsfiskelegende sjøl, Svein Hellevik.

Jeg troppet opp på stranda litt før de andre, siden de var nede mot svenskegrensa for å finne hvitfinnet steinulke. Jeg rakk å ta et sveip over steinura opp mot moloen før de andre var på plass, og mens det fortsatt var lyst. Resultatløst.

Når Svein, sønnen og Ole-Håkon troppet opp startet vi å mer systematisk jobbe oss over stranda, så noe microskrubber og brått fant jeg ei pittelita tunge som jeg forsøkte å holde koll på til Svein kom bort for å fiske på den. Tunga var ikke samarbeidsvillig og gravde seg ned i sanda.

Vi sveipet frem og tilbake, Svein fikk ei stor kantnål, men bommet på ålekvabba. Jeg fant som vanlig ikke kantnål som ville leke. Tullefisk.

I det klokka passerte midnatt måtte Svein og poden hjemover, cirka samtidig roper Ole-Håkon at han ser en femtrådet ute på en stein. Uten mer om og men får han lokket den på kroken. Suksess. Ikke lenge etter finner han jaggu en til. Denne gangen får jeg prøve meg. Står lenge og leter etter fisken, ser en fisk jeg et øyeblikk tror er ålekvabbe, mens Heier står og heier og blir mer og mer utålmodig på at jeg skal fiske på den.

Med ett svømmer fisken ut fra skjulet sitt under tangen, heldigvis for meg svømmer den rett i vadestøvelen min, og prøver seg på en tunell. Dengang ei, så lett lurer man ikke en gammel venstreback. Fisken legger seg til ro mellom beina mine, så jeg må bokstavlig senke reka ned på støvletuppen mens jeg hører Heier mase «Se å få ned det agnet da, skynd deg» (kan ikke få ned agnet raskere enn blyet synker…). Fisken er skikkelig gira på reka og glefser den kjapt i seg. Drar den opp i håven og kjenner lykkerusen av endelig å få en ny art, over et år siden sist, skammelig, men deilig likevel.

Art nummer 90, femtrådet tangbrosme. 85gram. Herlig
Art nummer 90, femtrådet tangbrosme. 85gram. Herlig

Blir ikke mer fisking på meg denne kvelden, så jeg pakker fornøyd sammen. Takk til Heier for finning og heiing.

Comments are closed.