Den lange kuldeperioden vi hadde tidlig i januar hadde fortsatt ikke sluppet taket. Fordelen er at sjøisen også legger seg.

Andreas og KJ og vandert ut på tjukk og fin sjøis, og det var godt og kaldt. -14 om jeg husker riktig.
Vi setter alle ut noen SØ-stenger, noen bunnmeitestenger og noen småstenger med sabiki. Det tar som vanlig ikke lange tiden før det er action på heklene. Fiskerens trøst, hvittingen forbarmer seg over oss fra første stund. Andreas får en støing, ellers går det i standardartene, hvitting, sypike, øyepål, sei, torsk, makrell, knurr, sandflyndre og lyr.

Utpå dagen har jeg et bra rønn på den ene SØ-stanga, men snøret har fryst fast i hullet så fisken slipper før jeg rekker å gjøre mothugg. Bedre skal det gå med KJ når det brått runner på den ene SØ-stanga hans. Etter en nokså udramatisk fight, setter Andreas kleppen i en SØ som bare får oss til å le helt hysterisk hele gjengen. Ikke bare er SØen diger, den er dritfeit også. 4530gram og en k-faktor på 1,21 er vel fasiten på en perfekt ørret. Selv en person med middels interesse for fisk med prikker lar seg imponere av et slikt dyr.

Mer skjer det egentlig ikke denne turen.

Comments are closed.