Isen ville ikke gi slipp i Sandebukta i år, så presidenten, KJ og jeg tok en tur nedover.

Fremme ved parkeringen ser vi at isen begynner å bli litt grå her og der, og at det er mye overvann. Etter litt rådslagning blir vi enige om å stikke ned og borre noen hull for å sjekke om en er trygg. Under sørpa er det fortsatt ca 15cm grei is.

Vi labber derfor utover, og prøveborrer litt underveis. Isen er jevn hele veien. Vi fisket i litt lengre inn enn forrige tur, i bunnen av en skrent.

Alle setter ut flere stenger med makrell og ansjos pelagisk, med et ørtynt håp om at gråhaien som det har blitt tatt noen av i det siste skulle komme på besøk.

Fisket er betydelig treger enn forrige tur, uten at vi blir så fryktelig skuffet av den grunn, småhvitting er jo bare sånn passe interessant. Likevel kommer det opp en grei mengde i løpet av dagen. I tillegg får vi litt øyepål, sypike, et par sei, hyse, knurr, en torsk og noen sandflyndrer. Det eneste som egentlig er spennende er at Ole-Håkon drar ikke mindre enn 2 rødhai på isen. Den ene på nesten 1200gram, og ny pers på presidenten.

Jeg har noen sporadiske pip i varslerne på de pelagiske stengene. På ett av agnsjekkene har en fisk glefset av en solid bit av ansjosen, mens en ansjos på den andre stanga er klippet i to. Kan det ha vært…?

Litt over 17 har vi fått nok av overvann og generelt tregt fiske så vi ror hjem igjen.

Comments are closed.