KJ og Stein plukket meg opp halv åtte, og vi dura i retning drøbaksundet. Plukket litt børstemark for syns skyld. Etter en hel påkledningssermoni var vi overklare for å legge plexiglass på vannfilmen igjen.

Vadet relativt kjapt sørover, da det ikke hadde blitt skikkelig mørkt enda. Mørket kom uansett rimelig fort. Ikke all verdens liv inne på grunna. Noen sandkutlinger, noen ørsmå glass/krystallkutlinger i overlata. Noen små skrubber og rødspetter her og der. I det vi kommer litt lengre hører vi fra KJ «Slettvar, diger». Han blir stående og fiske lenge på den, uten at den virker synlig interessert. Jeg står klar med håven, men går ut i fra at dette er en særing som ikke vil leke, så jeg går videre.

KJ blir stående og lokke ei stund til, og bytter litt frem og tilbake mellom ansjos og jigg. Fisken går over i jaktmodus, hugger på jiggen, faller av, det rigges om til brisling, og fisken gulper den i seg. Jeg rekker akkurat å fossvade tilbake for å hjelpe den inn i håven. På land strekker den vekta til 2325gram, noe som er en veldig anstendig fisk. For fiskegubbene var det høyst nødvendig å komme seg en tur på land og få igjen litt varme. Utrolig hvor stiv og kald man blir med en gang man står i ro.

Vi sveiper over stranda, men det skjer ikke noe mer minneverdig, KJ ser en micro-slettvar, jeg fisker opp ei skrubbe for å unngå å blanke etc. Vader oss tilbake over samme strekket men finner merkelig nok ikke flere fisk. Jo, hvis prikkefisk teller da. Når vi er kommet nesten helt nord går KJ på en fisk han sier er «SØ, 9kg». Han får til og med fisket litt med brisling på den, men den svømmer videre uten noe særlig interesse. Etter litt rejustering kommer småelvkongen frem til at det må ha vært en laks på 8-9.

Stein og jeg søker nøye over panserplassen, men finner ingenting, mye ferskvann gjør det litt vanskelig å søke av området.

Vi kjører derfor til en ny strand. Jeg begynner å bli rimelig kald og sliter litt med følelsen i ene foten. Hadde reparert vaderne, men hadde tydeligvis reparert feil fot, for nå skvulper det godt nede i neoprensokken. Friskt!

På denne stranden finner vi først mye skrubbe, og ganske overraskende ganske mye sil.

Det tar likevel ikke lange stunden før vi igjen hører «Slettvar» fra KJ. Jeg går og surrer inne i fjæra, skyttergravsfoten nærmer seg amputasjon. Med ett finner jeg en gammel fork (spidderedskap) som jeg kikker litt på. Jeg går ikke mer en 5 meter før jeg også ser en slettvar som er nesten helt nedgravd. Fisker lenge på den, men det er totalt uinteressert, så jeg gjør det jeg så mang en gang har tenkt på, jeg går og henter forken. Plasserer den pent i hodet på fisken, og sikrer middag til familien. Kjenner umiddelbart en litt emmen smak i munnen, usportslig, men også litt tilfredsstillende.

I mellomtiden har KJ feilkroket slettvaren, denne var 1700something. Vi går videre. Fra Stein kommer det «Tunge, halvkilo». Det blir ikke til at han fisker på den, så vi vandrer videre. Ikke lenge etter kommer det igjen fra Stein «Tunge, større». Stein jobber litt med å rigge om til tungetackle og blir stående lenge og fiske på den, men den er ikke særlig interessert. Jeg er såpass kald på skyttergravsfoten at jeg må holde meg i bevegelse så jeg går litt videre. Det er ikke mange skrittene jeg har kommet før jeg mumler «Slettvar, stor», uten at jeg tror de andre får det med seg med det første. Bak meg hører jeg litt plasking fra tunga til Stein, det viser seg dessverre at også denne fisken er feilkroket.

Senker ned en jigg og forsøker å lokke den i gang. Denne er av den skikkelig sære sorten. Jeg bytter tackler flere ganger, fryser så jeg skjelver, og bare såvidt klarer å lukke sluklåsen. Skyttergravsfoten er nå på amputasjonens rand. Fisken blir sur og begynner å flytte på seg. Vanligvis er dette et tegn på at kampen er tapt. Stein og KJ passerer meg, og jeg blir stående igjen i mørket og jukke, kukke og skjelve. Det ender med at fisken blir feilkroket. Irriterende, men slik er det med fisket. Etter dette innser jeg at kveldens fisking for min del må utgå for egenpleie av skyttergravsfoten. Slenger fisken for syns skyld på vekta, 2265gram, hadde vært en fin pers om den hadde sittet skikkelig.

Stein og KJ fortsetter et lite stykke videre før de også begynner å kjenne på temperaturen og gjør retur. Vi pakker defor sammen og tar fatt på returen.

Epilog:
Vanntemperaturen ved Niva Solbergstrand var bikket over 6 grader denne kvelden.
Flo når vi kom, fjære når vi dro.
Kaldt, men helt til å leve med hadde det ikke vært hull i vaderen.

Comments are closed.