Andreas og Simen hadde planer om SØ på meite, mens jeg satset på rare ting på bunn.

Det var en del andre folk på isen da vi kom, og de kunne melde om greit fiske.

Første timene skjedde det lite så vi flyttet litt lengre ut.

Simen hadde noen missa run, Andreas likeså. Hos meg var det stille.

Noe småtteri kom opp på isen i løpet av dagen. Simen fikk en fin SØ og andreas en torsk og ny pers på skubbe (på balanse!).

Skjedde lite, jeg fikk ei skrubbe og en hvitting i løpet av dagen. Høy timepris per kilo….

Fin dag på isen. Dette var tross alt min debut på sjøis.

Vi var fremme ved vannet i grålysningen. Fine forhold i det vi borret oss hull rundt øya.

Ut kom meitestengene. Ikke før vi hadde satt dem ut runna det på førstestanga til Andreas. Fisken slapp før han rakk å sette tilslag.

Vi satte oss til med balansepilk, men det skjedde lite.

Bytta derfor til myska på jakt etter mort. Morten var ikke hjemme, men det var småabboren.

Det begynte etterhvert å bli folksomt på isen. Vi hadde tydeligvis valgt å fiske ved Enebakks skøytebane. Etter hvert ble det i overkant sosialt, så vi flyttet over til andre siden av vannet.

Her så det bra ut, og vi hadde troa. Sola hadde tittet frem og det var behagelig å sitte og vispe med balansen.

Lite skjedde i løpet av de neste timene, bortsett fra at sola gikk ned bak åsen og det ble kaldt.

Vi innså at det var dags, og tuslet til bilen.
Jaja, deilig å komme seg ut en tur.

Fiskemessig har ikke året vært blant de helt store, men forholdene (både værmessig og familiemessig) tatt i betraktning så må man vel si seg fornøyd.

Når man er i tilbakeblikksmodus er det lett å glemme at man har vært solbrent

Året i tall:

Antall fisketurer: 43, ikke noe imponerende tall, og jeg må si fiskehøsten har vært begredelig, med bare 5 turer siden september. Dørstokkmila har vært alt for lang, så jeg har heller sittet hjemme og smurt opp sneller.

Antall fisk: ca 250, et par blanketurer har det blitt, og noen turer som har levert lite. Turene i saltvann har bidratt til å dra opp antallet

Antall arter: 43, jaggu like mange arter som antall turer. 17 ferskvannsarter, og 26 saltvannsarter:
Mort
Sik
Abbor
Gjørs
Laue
Brasme
Flire
Karpe
Vederbuk
Stam
Ørret
Laks(ny)
Torsk
Sei
Lyr
Sypike
Bergnebb
Berggylte
Blåstål
Gressgylt(ny)
Grønngylt
Tangkvabbe
Fjesing(ny)
Fløyfisk,vanlig(ny)
Ulke,vanlig
Ulke,dverg
Skrubbe
Brosme(ny)
Svartkutling
Karuss
Hyse
Steinsmett(ny)
Hvitting
Knurr
Gullbust(ny)
Svarthå(ny)
Brungylt(ny)
Sandflyndre
Makrell
Sild
Solabbor
Ålekvabbe(ny)
Regnlaue(ny)

Dog har det ikke vært en art per tur.

Antall nye arter:11, her må jeg si meg godt fornøyd.

Målet for året var å passere 60 arter, og det klarte jeg å klokke inn i løpet av høsten. Hvis hoderegningen min er korrekt er jeg nå oppe i 61 arter. Still more to come her altså.

 Årets beste fisk

Her er det liten tvil, under en karpeøkt i juni ble jeg virkelig tatt på senga av ei karpe på 10240gr.

I tillegg kan man jo si at å forbedre persen med 3500% er bra, selv om karussen bare veide ca 500gr.

Fjesingen på 400gr var også en højdare som satt veldig langt inne. Resten av årets fangst var stort sett langt unna

 Årets nedtur

Feriefisket i Bodø og omegn ble aldri det jeg hadde håpet på. Den lenge planlagte kystmeitesatsingen etter kveite ble resultatløs, mer eller mindre som de andre turene der oppe i nord. Neste gang skal det leies båt.

Årets opptur

Langesundfestivalen, 4,5 dager med konkurransefiske og prøvefiske og tanker rundt fiske + mye skitprat. Håper å få være med i år igjen. Skikkelig moro!

Tanker om året som kommer

Det var stort sett det som skjedde i året som gikk. Har bare såvidt begynt å gjøre meg noen tanker om årets fiske. Håper på å få til et par skikkelige turer i saltvann, med båt… Fiske litt etter brasme, sørv, stam og buk. Legge inn noen dager etter karpe. Pusse på suter og karusspersen. Få en skikkelig gjørs, og abbor over kiloen. Notere meg noen nye arter, skulle vel gjerne bikket 70 arter i løpet av året.  Være ute på tur med trivelige folk, helst ikke færre turer enn i 2011.

Fine forhold, 15 cm is, 4-5 minus og sol. Rett og slett en fin dag å være ute.

Vi satte opp gjeddestenger alle mann og slo ihjel ventetiden med leting etter sik. KJS fant fort et par som gikk og sveipet inne ved land. Stein og jeg så lite, men jeg hadde en liten sik som strøk forbi hullet et par ganger, og var fremme og luktet på maggoten.

Under en liten kaffepause har jeg et run på ene stanga, men det stopper like fort som det starter, samt at ingen av oss helt klarer å lokalisere hvilken stang det var på.

Vi borra litt rundt omkring langs land, men fant ikke mer sik. Flytta derfor både gjeddestengene og oss selv til en ny plass.

Her var det grunnere, så vi må borre litt hist og her for finne gode plasser. I hullet jeg kikkfisker i svømmer det plutselig inn en stim av microfisk, klarer ikke helt å artsbestemme dem,  men lander på ørekyte. Etter ørekytene følger det noen abbor. Den ene fatter interesse for myskaen min, og blir med en snartur på land. Det samme gjentar seg, men dett var storebroren, dog neppe over 300gr.

Karl Johan gutser og klarer å lande en sik til, ellers skjer det lite resten av dagen.

Tror vi alle synes dette var en fin fisketur å avslutte året med.

Surt og kaldt, skodde og yr. Ikke så jeg liv, ikke så jeg fisk, ikke fikk jeg fisk. Klassisk blanking.

Første stopp var det vakre hestekunstsenteret på jakt etter grundling. Vel nede mördarbakken ser vi at vannstanden fortsatt er ganske drøy. Andreas får litt fjernguiding fra ‘Blaggen. Vi ser et par piler som fyker rundt og gjemmer seg. Etter 11/2 time gir vi opp. Ikke mange som har blanket to ganger på målrettet satsing etter arten. Golfapplaus.

Vender skuta mot Tvedestrand, og finner etter litt feikjøring riktig vann. Etter litt leting lokaliserer vi regnlauene.

Hos Andreas tar de nesten på direkten, mens jeg sliter. Klarer å stresse meg opp skikkelig de neste 5 minuttene. Betyr tydeligvis noe å få notert dustearten vi kjører 50 mil etter (t-r).

Endelig sitter den hos meg også, og skuldrene senker seg noen hakk. Plutselig er forbannelsen over og det er bare å bøtte opp. Dog det gidder vi ikke. Den første var størst. Hele 1,8 gr!

Etter en burgerstopp hos Bergbys durer vi til nevlunghavn. Blir møtt av litt sur vind, men det er fralandsvind så det hår greit å fiske. Starter med å søke litt rundt på jakt etter arter som kan kikkfiskes, finner lite, så det blir først ei økt med blindfiske fra moloen.

På moloen er det invasjon av microtorsk, som alle svelger dypt.

Bestemmer oss etterhvert for å prøve inne i havna. Jeg kikkfisker lenge på verdens særeste tang… Ingen overraskelse at de ikke vil ta. Andreas får ei fin ulke og noen bra svartkutlinger.

Etterhvert får vi lokalisert ei lita ålekvabbe under ene brygga. Jeg får under myndig guiding senket agnet ned i munnen på den, første gangen bommer den og jeg tror slager er tapt, men vips så er den der igjen. Nå glefser den grådig i seg. Yiihaa, art #61! veier inn på nesten 39gr, altså ingen kjempe.

Skjer lite resten av kvelden, så vi pakker sammen rundt midnatt. Trøtte typer i bilen hjem.

Kom oss litt sent avgårde og et lite feilvalg av avkjørsel gjorde at vi ikke hadde agna i vannet før ca halv ti.

Skjedde lite, hadde et par-tre smårun hvor ingenting satt på tilslaget. Ikke engang agntyver ble med opp denne gangen.

Litt kjip vind ga tidvis pipekonsert, særlig på det polyfone orgelet til Kjs.

Begynner å bli kaldt om kveldene. 6 grader da vi ga oss rundt midnatt.

Lite spennende skjedde. Mista et par tackler i ei rot/grein, kjipt.

Ingen runs, ingen fisk å se. Ble dog litt solabbor på mark. Alle fikk seg en flygetur med spretterten opp i skauen.

Han andre mer erfarne meiteren lengre borti krattet fikk heller ikke noe.

Blir mest sannsynlig årets siste tur etter karpene.

Forflytting og ny art

Etter flere dager med pakking, og enda flere dager med tackleknytting dura Andreas og jeg nedover onsdag kveld. Bilen var fyllt til randen med fiskutstyr.

Planen var et raskt stopp i Lågen for å nappe opp Grundling. Fjernguiding fra TO måtte til for å finne frem. Mördarbakken ble nedsteget og ved elva var vi. Det var fortsatt for lyst og elva gikk på 120 kubikk – Ikke drømmeforhold. Siden vi stod der, to tullinger og ei micromeitestang måtte vi jo teste litt.

Jeg hadde raskt noe smånapping akkurat i strømskillet, og trua steg. Det skulle dog vise seg at dette ikke var arten vi var ute etter. Nytt kast, nytt napp, og denne gangen sitter den. Opp kommer det til min store overraskelse en gullbust. Ny art for meg, dytter den på microvekta som viser anstendige 110 gr.

Det er en gullbust, men hva som har skjedd med trynet mitt vites ikke

Gullbust

Vi fisker litt til, jeg får noen mindre gullbust. Etterhvert innser vi at dette er galimatias og setter i gang klyvingen opp den beryktede Mördarbakken. Dog skal det legges til at man må ha langt utviklet kols for at denne bakken skal kunne ta døden på en.

Planen var egentlig å stoppe i Nevlunghavn for litt microfiske, men det var blitt langt på kveld og vi skulle tidlig opp så det utgikk. Jeg hadde forberedt meg på villcamping med telt og sovepose, men Roger forbarmet seg over oss og ga oss tak over hodet. Han hadde vært og blanket etter karpe sammen med den gale bananen. Resten av kvelden gikk med til tacklediskusjoner og generelt fiskeskitprat.

Prøvefiske dag 1 – Sjøsetting og innaskjærsfiske

Morran møter oss med bra med vind, så vi drøyer lenge med kaffe og skitprat før vi bestemmer oss for at det er dags for å sjøsette båten. Jeg hadde fått den tvilsomme æren av å kjøre båten til Langesund. Ukjent båt og ukjent farvann, men det gikk fint.

Siden vinden fortsatt er litt drøy bestemmer vi oss for å prøve innaskjærs. Tester først et sted etter berggylte og blåstål, finner begge artene men ikke i særlig størrelse. Andreas får etterhvert opp ei brukbar gylte over kiloen. Vi flytter til et annet sted på med ei fin grunnflate hvor det var ganske stor artsrikdom, dog dominert av hvitting. Ble mye hvitting under minstemålet, men Andreas fikk et par fine. Mye småtorsk og ei hyse eller to.

Vi var til tider veldig plaget av micromakrell (+/- 100gr) som tredde seg på alt som var av kroker. Når slikt ødelegger nedslipp etter nedslipp og drift etter drift blir man noe frustrert.

Vi flytter nok en gang til en plass Andreas mener lukter brungylt. Det er ikke noe galt med luktesansen til mannen. Ganske raskt får han en fin brungylt. Vi gjør noen drift til, og frustrere oss over småtorsk og makrell. Men med ett napper det litt annerledes på stanga mi, og opp kommer min første brungylt.

Klokker inn på 140gr, ingen kjempe, men ny art er ny art, jeg er happy.

Brungylt på 140gr

Rundt solnedgang går vi inn i båthavna, deilig solbrente etter en lang nydelig dag på sjøen. Vi ser at svenskene allerede er på plass, og har sikkert vært det lenge. Jeg lar meg imponere over fiskebåtene og den syke mengden fett utstyr de drasser rundt på. Vi rekker akkurat å handle inn litt mat før prixen stenger. To trøtte typer dytter grandis inn i de rødmussede trynene på hytta på Langesund bad. Tror ikke vi klarte å holde øynene åpne over midnatt.

Prøvefisk dag 2 – Utaskjærs, norgesrekord og ny art

Sistemann på laget Jon (BanJon) står og tripper på trammen i det vi våkner. Etter frokost, kaffe, levering og litt rigging, bærer det til havs. I dag er planen å teste noen plasser ute ved 167′an. Været er ypperlig, nesten flatt hav, steikende sol og ikke et vinddrag. Vi legger første drift over et par grunntopper der ute.

En fin dag på 167'an utenfor Langesund

Sterk strøm gjør det litt vanskelig å holde bunn, så vi må opp i 800gr. Jeg fisker med Powerjigger og Omotoen. Raskt finner jeg ut at jeg har for lite snøre på Omotoen. Må ofte hale opp midtveis i driftet for å slippe ned igjen, ingen ideell situasjon. Glemsk som jeg er husker jeg  jo ikke hvor mye sene jeg hadde spolt på. Noterer meg bak øret at jeg må rigge om til TLD’en til konken.

Vi får et par fine drift, og Andreas sveiver opp svarthå. Jeg kjenner selv at det henger noe på der nede, selv om det ikke akkurat er store nappene man kjenner med strøm og masse bly. Opp kommer min første svarthå, som veies inn til 250gr.

Min første svarthå, 250gr. Sikkert eneste gangen i livet man blir glad over svarthå

Med ett kjenner Andeas at det henger noe litt større på. Når den kommer til overflaten ser vi at det er en drøøøøy svarthå. I båten veies den til 960gr, langt over gjeldende norgesrekord. Det blir litt high five i båten, før den legges i vann i brønnen, siden svarthå taper seg mye i vekt på land.

Svarthå i norgesrekordformat, 960gr på havet

Vi gjør et par drift til, og jeg perser på svarthå med en fisk på 310 gr. Blåkjeften som vi jaktet på ser vi ikke noe til, men Andreas får ei lange litt over 7kg.

Vi går etterhvert innaskjærs og prøver et par plasser, husker ikke helt om vi fikk noe spennende.

På land i havna har svarthåen til Andreas slanket seg ned til 900gr, men fortsatt snakker vi norgesrekord. Svarthåen havner av en eller annen grunn i takboksen.

Dritsultne drar vi i land og bestiller pizza hos den vernede bedriften som selger pizza i sentrum. Makan til treg service skal man lete lenge etter. Tilslutt ble det i hver fall mat på oss, og vi rakk butikken for å kjøpe frokost og mat til konken dagen etter med et nødskrik.

Oppe i hytta har Roger og resten av Team Lotafish, som vi skal dele hytte med ankommet. Pizza og øl går ned på høykant, før vi forsøker å legge en plan for neste dags konkurranse. Stuptrøtte sovner halvparten av oss midt i ei setning.

Lørdag – Konkurransedag 1

Opp i gryotta for å delta på skippermøte, og preppe siste finish på utstyret. Det fyres av en flair, og båtene begynner å paradere utover sundet med Jera II i spiss, utenfor 5knopsskiltet legger de fleste flatt jern, og er halvveis til 167′an før vi har kommet opp i plan. Vinden har tatt seg opp i dag, og vi blir banket ganske bra i den drøye mengden hekkbølger på vei utover. Jon som sitter foran får seg en trøkk i rygg og nakke, noe som skal plage han resten av dagen.

I kaoset tar vi ut feil kurs og havner for langt øst i forhold til planen. Ute på havet møter vi en del krappsjø, så vi bestemmer oss for å teste i området hvor det allerede ligger en del båter.

Får et par drift, før vi innser at dette ikke er helt forsvarlig i en 16fots båt. Jeg rekker å få opp en sei rundt kiloen som en grei bonusfangst, samt at Andreas mest trolig mister ei bra lange etter 20 meter. Rekker å bite meg merke i at TLD’en er treig å tung og treig og begynner å sikle på ny snelle.

Vi søker nødhavn i området rundt Nevlunghavn, hvor vi fisker etter leppefisk. Det er såpass mye sjø at en må styre båten, mens to fisker. Vi får opp en del småfisk, og Andreas topper det hele med ei fin berggylte over kiloen, mens jeg bare får smågylter og medium blåstål.

Vi legger oss på drift etter fjesing og sandflyndre, det skjer ikke all verden. Jeg får opp ei fin sandflyndre på 450gr som blir nest største i konken denne dagen, greit å bidra med poengfisk. Litt senere får jeg en doublet med fjesing/sandflyndre.

Vi går etterhvert innover på jakt etter brungylt og lusuer. Andreas drar brungylt og jeg drar hyse, Jon har timeout pga nakken. Vi får makrell, men bare smått. Flytter for å prøve å dra opp noe hvitting på slutten av konken, men klarer ikke å få noen over minstemål.

Under innveiingen er det god stemmning, flere kjente fisketryner har møtt opp for å bivåne fangsten.

Veier inn 9 arter denne dagen:

• Berggylte: 420gr
• Blåstål: 160gr
• Fjesing: 170gr
• Hyse: 470gr
• Makrell: 275gr
• Sandflyndre: 450gr
• Sei: 965gr
• Sypike: 55gr
• Torsk: 1500gr

Såvidt jeg husker holder dette til 67. plass første dag, noe som er middels bra for en førstereisgutt.

Det blir burger og øl i sentrum, før vi tusler opp til hytta for å legge en slagplan for neste dag. Oz stikker innom, for forteller fremragende om lamineringsmaskina si. Vi får lagt en liten plan og går skutt til sengs.

Søndag – konkurransedag 2

Opp i den ekstra tidlige gryotta. Går rundt som zombier på skippermøtet. Værmeldingene er ikke helt på topp denne dagen. 8m/s, overskyet og litt regn gjør det uaktuelt å gå utaskjærs.

Vi starter med å teste etter skrubba rett utenfor salgslaget. Mange andre båter har tydeligvis samme taktikk. Andreas får seff ei brukbar skrubbe, mens vi andre sliter.

Flytter derfor ut til plassen hvor man pleier å ta silda. På vei ut ser vi at det ligger en del andre båter på en annen plass. Vi stopper og sjekker ekkoloddet, og ganske riktig står det en stor stim mellom 75-90 meter. Gutta har lineteller, men ikke jeg. De fisker på riktig dybde og får raskt sild på heklene. Jon mister ei ved ripa og blir frustrert, men allerede på neste nedslipp sitter den. Andreas får sild i bra størrelse, men hva får jeg? Makrell.

Ikke nok med at det er feil art, men så ryker topshoten. Rimelig frustrerende, bannskapen sitter løst ei stund. Jeg surrer raskt på en kjapp albright og får på ny topshot og ny tackle. Jon roter frem en lineteller fra baggen og nede på 90 meter tar det ikke mange sekundene før stanga begynner å dirre. Silda blir med helt opp, men er liten. Nytt nedslipp, ny sild, større denne gangen, siste nedslippet gir ei sild som klokker inn på 290gr mange timer senere.

Tester diverse plasser uten resultat, tiden går så vi bestemmer oss for å forsøke noen drift rundt Helgeroa. Driftene går svært fort, så vi kaster drivankeret, noe som gjør det mulig å fiske i det miste. Det skjer ikke all verden, Andreas drar en fjesing og jeg får en knurr. Forsøker etter rødknurr, men det er no-go.

Vi avslutter med litt krampefiske etter hvitting, men det blir bare småtorskog ei bonusspette på Jon.

I havna har jeg bare to fisk å veie inn dennne dagen.

• Sild: 290gr
• Knurr: 270gr

Båten rigges ned og skrubbes, bilen pakkes og vi drar ned i teltet for å høre resultatet. Ikke overraskende har svenskene gjort det bra, men også i år er det Anders Larsen som stikker av med førsteplassen. Lokalkunnskap skal man ikke kimse av. Gratulerer!

Resultatlistene henges opp, og jeg havner litt ned fra dagen før. 82-plass er kanskje ikke så aller verst for en som aldri har vært i langesund før? Team Kake havner på 22-plass, 20 knepne poeng bak erkerivalene i Team Lotafish.

Kjører båten tilbake til Porsgrunn og kommer oss etterhvert hjem. Rimelig sliten etter flere dagers intensivt fiske. Moro lell. Spørs om det ikke blir tur neste år også

Været var fint, og nærmest myggfritt.

Rigga til med dupp og strødde utti litt for på et par strategiske plasser. Det vaket og spratt på flere steder i elva, mye så ut til å være microprikkepetter. Lite skjedde før duppen med ett går under. Opp kommer den minste stammen jeg noensinne hadde sett. Trodde et øyeblikk at det var rett art, men halefinna bekreftet det motsatte. Ute i strømmen var det en del vak, men også her var det microstam som kom opp.

I det det mørknet satte Andreas i gang med lommelykta på leting etter steinsmett. Jeg joiner etterhvert, og ned mot demningen finner vi en. Jeg stikker bort og rigger microstanga med 24-krok og markfragment. Legger agnet rett foran snuten dens, og vips hadde jeg fått en ny art. Giganten veide inn til 2.6 gram. Andreas napper opp 2 stk mens jeg driver med litt fotografering og lysing etter større eksemplarer. Etter dette kaller vi det en dag.