Flotte forhold for bryggemeite, men det var ikke det helt stor bettet. De første par timene ga en del smånapp som ikke ville sitte før det plutselig satt ei skrubbe på 660gr.

Skrubbe på 660 gr, så litt slunken ut

Flyttet meg litt innover på bryggene, men også her ble det bare smånapp. Klarte å irritere meg over kvaliteten på mosquito-krokene, retter seg ut ved den minste bunnkontakt. Rigger derfor om til en Chinu på stanga jeg fisker aktivt med.

Lite skjer før jeg forsøker litt i en ny retning med aktiv-stanga. På første kastet dunker det karakteristisk, og opp kommer det en torsk av høyst middelmådig størrelse.

På neste kast napper det igjen, typisk flatfisknapp. Jeg sveiver fort opp for å komme meg over en kant/tauverk eller noe i den duren som kødder det litt til på de fleste kastene. Ser fisken nede i vannet, og tror først det er en knurr, men da den nærmer seg håven ser jeg at det er flatfisk, flatfisk jeg ikke har sett på nært hold før.

Var et øyeblikk i tvil om hva det var, ut over at det var en ny art. Tok så en kikk på kjeften som raskt avslørte at det var en god gammeldags Gapert. Ny art! Jippi!

Min første gapeflyndre

Gapert på 180gr

Var egentlig ikke denne arten jeg hadde regnet med å få på denne plassen, men ny art er alltid bra.

Fisker videre et par timer til, rigger om til to stenger med glidende og små kroker i håp om at det skulle finnes lomre på plassen. Om den så finnes, ville den ikke denne gangen. Etterhvert tar regnet seg opp, og jeg innser at nok får være nok, og vender nesen hjem.

Vi besluttet å prøve et sted jeg ikke har vært på før, men hvor det har blitt tatt en del respektabel gjørs gjennom årenes løp. Etter litt kjøring og trasking i ulendt terreng kom vi frem til en fin liten swim. Det var første turen for den brukte podden jeg kjøpte i vinter, men jaggu meg manglet den ikke noen skruer, så det ble improvisasjon med bank-sticks isteden.

Etterhvert hadde vi fått tacklet opp, agnet, kastet ut og var klar for litt action.

KJS hadde med seg ei lita meitestang som han nappet opp agnfisk med. Det gikk noen fine sørv her også, og han fikk opp en fin en på 710gr. Må lære meg å ta med meg ei slik ventestang jeg også, kan bli litt kjedelig å bare glane på stangtuppen.

Timene gikk, men det var ikke noe særlig action. Ett og annet småpipet, og et lett pirk i tuppen var det i ny og ne, men ingen fisk på tilslagene.

Har ikke helt omstilt meg til meitefiske enda, så jeg kan ikke å kle meg skikkelig. Ble derfor rimelig kaldt utover kvelden. Heldigvis var det vindstille og ellers fine forhold.

Slik er fisket, det er ikke alltid det funker, men det var trivelig å fiske med KJS igjen, tror ikke vi har fisket sammen siden romjula. jaja.

Huskeliste til neste tur:

- Ta med ventemeitestang
- Fiks skruer på podden
- Finne nye varslere
- Kjøpe mer små trebler

Vi kjørte til et vann som er kjent for mye agnfisk, og jaggu stemte det ikke i dag også.

Ingeborg startet ballet med tre arter på tre kast; mort, sørv og laue.

En fascinert Sigurd tar morten nærmere i øyesyn. Litt skeptisk når den spreller

Sigurd ville også være med på moroa når han var ferdig med luren sin. Det tok ikke lange stunda før han kunne notere sin første fisk tatt på stang, en mort. Mamma fikk også en.

"Fikke mel"

Etterhvert begynte beholdningen av agnfisk å bli passe stor, så vi reiste hjem.

Turen over fjellet gikk unna uten nevneverdige utfordringer. Dog var det deilig å ikke ha tidsnød.

Det finnes flere grunner til å ikke stoppe for lenge i Telemark. Her er en av dem. Aldri har en danske stoppet i denne grenda...

Fremme på campingen ble vi møtt av verdens bratteste trapp, det krevde både kondis og melkesyreutholdenhet for å få tømt bilen for utstyr. Mr Rage som hadde fått Tæring av første grad hørtes ut som en sliten Darth Vader der han peste opp og ned trappene. Irvin tok imot oss ikledd hytteantrekket, og det var rom for en läsk eller to, før segne karer hoppet til køys.

Dag 1

Første dag la vi turen vestover ut fjorden. Vi hadde et par obligatoriske stopp etter brungylt, eller brunøye som den kalles lokalt. Brunøye ble det ikke, så vi putra videre innover fjorden. Forsøkte oss etter gylter og lyr langs noen bergvegger, med magert resultat. Andreas fikk dog en fin sei på lettspinn og Sandeel, denne ga en fin fight.

Vi flytta ut til en grunntopp, hvor vi raskt kom i kontakt med småsei og sypiker. Vi ble etterhvert lei av småseien og flytta bort til en ny fjellvegg. Her gikk det fra 0-200 meter på under 30 meter. Irvin hadde joina oss og vi la noen drift langs fjellet. Det skulle raskt vise seg at dette var lusurens parringsmarker. Irvin som alltid får større fisk enn oss andre nappet raskt opp en spekimen på 550gr, mens vi slet med fisk i overkant av 300gr. Noterer en midlertidig pers på 380gr denne dagen.

Lusuer 380gr

Leif og Ole Håkon meldte etterhvert sin ankomst, men de valgte å prøve plasser lengre inn i fjorden, og i bukta på andre siden. Etterhvert stilnet fisket, Irvin flyttet ut på fjordens dypeste område, mens vi la oss til på dypet litt lengre inn i fjorden. Her sjedde det lite, jeg fikk opp ei brosme, som ble notert som midlertidig pers. Brått snudde vinden mot nordøst og vi holdt på å blåse på land. Vi sulet derfor opp og rodde heim. På brygga møtte vi etterhvert de nyankomne som hadde hatt middels fiske på andre siden av fjorden. Irvin lå og trøkket på stordypet til mørket seg på, seig han der…

Dag 2

Neste dag våknet vi til sol, men en del vind fra nordøst. Likevel bestemte vi oss for å prøve noen plasser nordover i fjorden. Første stedet vi prøvde drev vi av før vi nådde bunn, så flyttet oss inn på grunna for å sjekk om det var noen flyndrer hjemme. Etter et par timers drifting innså vi at det var de ikke. Vi forsøkte oss derfor på en plass som luktet brunøye, og vips kom det opp en lusuer og en brunøye til hver. Tangering av persen. Irvin ville også søke opp brunøye, men ingen av oss fikk flere enn de to første.

Brungylt (brunøye) 140gr

Ole Håkon og Leif kunne melde om blåkjeft og jevnt med napp litt lengre ute i bukta. Vi la derfor noen drift i samme område.

Ikke ble det bluekjeft på noen av oss, men Andreas fikk brått et napp som ikke luktet torskefisk. Opp kom det til vår overraskelse en fin lysing. Og hva fikk jeg? Lubb. Ny bestenotering på 2450gr. På ett av driftene er det fisk på hos Ole Håkon og gleden var stor når det viste seg å være ny art i form av blålange

Ole Håkon med sin første blålange

Dag 3

Tredje fiskedag la vi igjen turen vestover i fjorden. Ei stor vik med relativt grunt vann fristet til flyndremeite og knurr. Vi driftet i et par timer, med 2 knurr på meg som eneste resultat. Det ble litt kjedelig, så vi valgte å flytte utover på dypet. Irvin la seg i ro over en topp på 390meter med sin manuelle iPilot, mens Andreas og jeg hadde et svare strev med å finne riktig driftlinje, samt å holde båten nogenlunde i ro. Vi forsøkte med drivankeret, men det var det lite hjelp i. Derfor ble vi stående og slippe og slippe og slippe. Tror jeg hadde nærmere 800meter snøre ute før vi nådde bunn (ca 460m dypt). Likevel var det et slipp vi sent skal glemme. Med ett napper det bra i stanga til Andreas, som hadde snakket om noe smånapping ei stund. Tilslaget satt og pumpingen var i gang. Irvin kom også kjørende for å bivåne fighten.

Andreas figher

Det tar tid å pumpe inn 800 meter snøre, så vi andre begynte å bli noe utålmodige. Men med ett så vi topshotten, og så skjedde det som bare skjer med dem som har noe annet en oss andre der bak – gull…. I overflaten dupper det ikke en, ikke to men tre blålanger. Jeg antar det er første gang i verdenshistorien noen tar en trippel på blålange på stang. Her er en lenke til en liten video av fiskene i det de når overflata (Embedding funka ikke, orker ikke å kåle med det nå).

En sjelden trippel

Og hva får jeg? Lubb. Ny pers denne gangen også. Notert til 2670, yohoo!

Nok en lubb, 2670gr denne gangen, det kryper oppover

Etter denne rimelig syke opplevelsen legger vi turen bort til lusuerplassen igjen. Vi får lokket Leif og Ole Håkon over fjorden, der de hadde søkt ly for vinden. Vi melder at det er vindstille på vår side så det er bare å komme over. Lusuren er i støtet, og vi får flere fisk på hvert drift. Mye i standardstørrelse, men med ett sitter det ei skikkelig hengebukpurke på hekla mi.

Spekimen lusuer på 530gr

Hengebuksvin? Rogna rant av fisken

Lusbonanza - Andreas slet med å komme over 400gr, så han samlet på kilo isteden

Dag 4

Denne dagen bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ut i båten, men heller holde meg inne på byggene på jakt etter noen nye arter. Vi hadde sett en del microarter som jeg ikke hadde satt kryss på. De andre dura utover, mens jeg stod igjen på brygga med Devilfishen. 4 fot med deilig glassfiber. Minisnelle med 0,12 og et arsenal av kroker i størrelser under #20.

Før de andre reiste på sjøen spottet Irvin en rognkjeks som duppet rundt under bryggene (jepp, rognkjeks svømmer ikke, de dupper rundt). Ole Håkon ble ivrig og forsøkte å fiske litt på den, men fisken på bryggene ble borte. Gjengen dro på sjøen, så jeg tok en spotterunde. Ytterst på molen så jeg noe som beveget seg nede mellom noen steiner. Etterhvert ser jeg at det er rognkjeks. Plutselig kjenner jeg artsrushet sette inn. Pulsen øker, og man skjelver på hendene. Det blir vanskelig å knyte på større krok, for ikke å nevne det å tre på ei halv reke.
Første kastet lander rett nede i redet, kjeksen tar umiddelbart, men sitter ikke. Nytt kast og denne gangen sitter den. Men her er jo ingen landingsmuligheter. Jeg bestemmer meg derfor for å taue den inn til båtrampa innerst på moloen. Nervepirrende med 0,12 og fire fot å jobbe med, men det gikk fint med tiden til hjelp.

Fisken kommer opp på land og jeg knipser noen bilder. Vekt og målbånd ligger igjen på bryggene, så jeg leter i en søppelhaug til jeg finner en pose til å ha fisken i. Fyller den med vann plumper fisken nedi og får meg en løpetur etter utstyret.

Ikke lett med selvportrett, selv om fisken var snill

Min første rognkjeks - notert til 730gr

Fisken slippes uti igjen og svømmer etterhvert tilbake til redet sitt. Ryktene forteller at en artsglad herre fra Østfold fikk gjenfangst på fisken senere på dagen.

Jeg tuslet tilbake på bryggene, her var det en stim med tangkutling jeg gjerne skulle hatt nærmere bekjentskap med. Lå derfor langflat på noen brygger til halve kroppen begynte å visne bort. Tangkutlingene (og tangstiklingene) stod bare og kikket dumt på agnet.
I det jeg mener jeg har begynt å få dem interesserte, kommer hele campingens under dundrende over flytebrygga. Borte var stimen med småfisk.

Gikk derfor en tur inn på grunna, hvor jeg spottet noen kutlinger nede på bunnen. Her var de mer bitevillige, og jeg kunne rimelig kjapt notere ny art i form av bergkutling  (måtte spørre biologen). Microvekta hadde nærmest ikke sjans til å veie den, så jeg noterer ca 0,5gr

Ny tulleart i form av bergkutling

Ny tulleart i form av bergkutling.

Andreas kommer inn fra dypet, tre blueling på tre dropp…

Vi pakker bilen, guider Ole Håkon til kjeksplassen og setter kursen østover. Vi har ikke kommet langt før det tikker inn melding fra herr Kilde om at noe stort er på gang, men det får han fortelle om selv borte på NKML-bloggen

Takk til Andreas, Irvin, Leif og Ole Håkon for en fin tur!

Arter på turen:

- Lusuer – Ny pers og spekimen 530gr
- Brungylt – Tangering 140gr
- Lange – Ny pers 3340gr
- Brosme – Ny pers 2670gr
- Rognkjeks – Ny art
- Bergkutling – Ny art
- Sei
- Sypike
- Knurr
- Svartkutling
- Bergnebb

Vi skulle fiske fra lørdag til onsdag, og kjørte derfor fra Oslo fredag kveld. Vi hadde kikket på ferjeruta på forhånd, og hadde innsett at vi hadde det rimelig travelt for å rekke siste ferge over Hardangerfjorden. Turen gikk i en fei, kun et kort stopp i Seljord for å plukke opp noe fiskeutstyr og en pakke boller (4min). Vi hadde ikke engang tid til å stoppe da jeg på vei opp på Haukelifjell ble dårlig (det herjet magesyke i familien), så nå har jeg testet hvordan det føles å spraylakkere bilsiden til Andreas med pizza grandiosa også…

Over Haukeligfjell blåster det stiv kuling og snør tett. Ikke optimale forhold for folk som har det travelt. Nede i Odda så vi ikke annen råd enn å ringe ferga og be dem vente i 5 min, i de siste milene kunne vi se oss takknemmelige på at Andreas har en fortid som racersjåfør.

Vi rakk ferga med et kusehår, og entret hytta litt over midnatt. Det var Irvin, Adrian og Mari allerede på plass og kunne varte opp med en liten bajer (kun cola for min del, siden magen var i ulage).

Lørdag 31. mars

Lørdag morgen ble vi møtt av nærmest flatt hav, strålende sol – Hardanger på sitt fineste.

Mens vi drev og rigget spottet Adrian en liten fotball som svømte rundt inne på grunna. Andras var raskest med å rigge stanga, så han kunne kjapt notere ny art – Rognkjeks

Skikkelig fotosession når fotballen skal dokumenteres - Andreas med rognkjeks

En siste rådslanging før det bærer til sjøs

En happy skipper klar for turens første økt. Flatt hav i Hardanger

Vi dura ut på fjorden, og på første nedslippet var jeg nær ved å notere ny art etter 15 sekunder – lange i størrelse baguette. Dog var den kroket utenfor munnen, så den teller ikke. Det skulle likevel ikke gå lang tid før jeg kunne notere turens første nye art for min del – Lusuer.

Min første sikre lusuer

Vi fisket litt inne på grunna, før vi bestemte oss for å prøve ute på dypet. Den nye Avet LX’en min skulle få jomfrudommen sin prøvet. Vi fant et fint område på ca 370 meter og tacklene gikk til bunns. Andreas er førstemann til å få napp, og mothugget sitter. Etter en lang økt med sveiva dukker en en art jeg ikke har sett på nært hold opp – Blålange.

Det skulle ikke ta all verdens av tid før det nappet på min stang også, jeg gir mothugg fra en annen planet, og det svarer seigt der nede i dypet. Så er det bare å begynne å sveie, på høygir selvfølgelig, alt annet er for pyser hevder Andreas. Jeg holder kjeft og stønner mens jeg jobber med melkesyra. Dypvannsfiske krever vist muskler jeg tydeligvis mangler. Men opp kommer den til slutt, i overflate ser vi det er arten vi hadde håpet på – Blålange. På vei opp blir det litt kaos da Andreas får tacklet fullt av pigghå, og det tar ikke lang tid før de finner ledig krok hos meg også. Jeg så den ikke selv, men hadde en pigghå hengende på, mens vi avkroket blålanga. Siden jeg ikke så fisken, selv om den hang der rett utenfor båtripa, velger jeg å ikke notere det som ny art.

Min første blålange - 3780gr - 104cm - turens største

VIktig å ha det comfy mens man venter på napp

Søndag 1. april

Natt til søndag våkner jeg av at noe ikke er som det skal i bæljen, så jeg blir stort sett sittende på potta hele natta og ut over dagen. Ser ingen annen løsning enn å bli på land denne dagen.

Gutta drar selvfølgelig utpå, og jeg får jevnlig rapport om godt fiske av ymse arter. Været er på langt nær det samme som dagen før, jeg tror vi var innom de fleste årstider i løpet av dagen. Kastevinder, snøbyger, sol og regn – you name it.

Også natt til mandag tilbringer jeg mer tid enn ønsket på det lille kontoret, men formen er stigende så jeg satser på at det skal gå an å fiske denne dagen.

Mandag 2. april

Vi starter dagen inne på grunna, har noen drift etter knurr, men den leverer ikke like bra som den hadde gjort for gutta dagen før. Vi flytter oss derfor bort til plassen hvor vi har troa på glassvar. Det tar ikke lange tiden før Andreas har riktige sorten på kroken. Apropos kroken, denne karen er absolutt ikke kroksky – 9/0 var Andreas’ medisin. På neste drift får jeg min første, 680gr og på driftet etter får jeg en på 700gr. En fin dag!

Min første glassvar, 680gr

På slutten av dagen velger vi å gå ut på dypet, Irving og Adrian har dratt i forveien og knyttet seg fast i blåsa. Vi velger av en eller annen grunn å ligge på drift. Det er ganske rolig mens vi rigger tacklene, men så snart blyet går i vannet begynner vi å drive. Jeg tror ikke jeg overdriver særlig hvis jeg påstår at vi har over 650meter line ute på det verste. Det skjer lite på dypet denne dagen, men vi får oss en skikkelig treningsøkt når tacklene skal opp igjen. Grei avdrift, bra med bly og en liten tass av en hågjel som tredd seg innpå presser frem melkesyra.

Hågjel, første av arten for min del (eller var det andre?)

Tirsdag 3. april

Tirsdag blir vi igjen lurt av YR, som melder nærmest vindstille, noe det absolutt ikke er. Vi satser derfor på fiske inne på grunna. Vi finner en spennende kant inne langs en bergvegg. I løpet av noen drift få vi fin knurr, bergnebb og blåstål, samt noen lusuer. Innimellom smeller det på sei i mellomklassen som virkelig får det til å hvine i snella. Vi opplever flere ganger at sei i 2-4kg-klassen røsker med seg det meste som er av kroker på sabiki-heklene våre. Den ene seien jeg får opp, hadde tydeligvis hatt rampe-brødrene sin med seg, for bare 1 av 4 fortommer er inntakt når seien kommer til båtripa.

Vi flytter etterhvert bort til området vi fikk glassvar dagen før, noe som skulle vise seg å være temmelig lurt. Vi får noen fine drift, og på nærmest hvert eneste drift er det glassvar i båten. Jeg opplever til og med å få en doublét på glassvar.

Glassvar doublét, ikke hverdagskost

Vi legger flere drift etter glassvaren, og på ett av driftene napper det litt kraftigere, vi har nesten blitt litt nonchelante i forhold til gårsdagens ivrige håving, så denne blir lempet etter fortommen over ripa. Først da ser jeg at den er betraktelig større enn de jeg har fått tidligere.

Turens største glassvar 1230gr, ny pers med klar margin

På vei ut på dypet legger vi inn et par drift på en fin topp rundt 90 meter. Her er virkelig smålangene i støtet, og vi fyller bra opp i fiskebalja. Noterer meg ny pers på lange på rundt 2,5kg, arten satt en eller gang dagen før.

Andreas fighter

Overlykkelig Andreas med lubbjævel

Vi setter etterhvert kursen ut mot bøya hvor Irvin og Adrian har ankret opp. I dag bestemmer jeg at vi skal knyte oss fast. Det skjer lite i vår båt, mens de to i nabobåten får et par fine blålanger.

Slapp stemmning i nabobåten. Det gjelder å spare kruttet til mothugget

Onsdag 4. april

Onsdag er hjemreisedag, men vi rekker en siste tur på dypet før vi må pakke ned og komme oss i bilen. I vår båt skjer det lite denne dagen, mens Irvin og Adrian stadig har kontakt. Tror de landet en 2-3 blålanger i løpet av få timer. Etterpå kikker vi spent på hvordan det går å kjøre opp ankeret med en sliten 8hester, tilsynelatende gikk det bra.

Vi gir oss etterhvert, pakker ned utstyret, tar avskjed med hyttevertskapet (veldig hyggelige) og tar fatt på turen hjem. Heldigvis med litt mindre tidspress på oss denne gangen.

Fin båthavn og fine hytter

Påskestemning over Haukelifjell

Turen ga 5 nye arter:

• Lange
• Glassvar
• Hågjel
• Lusuer
• Blålange

Totalt fikk jeg 12 arter på turen:

• Blålange
• Lange
• Torsk
• Sei
• Brosme
• Sypike
• Glassvar
• Hågjel
• Lusuer
• Sandflyndre
• Knurr
• Blåstål

Alt i alt en topp tur, tross et par dager med magetrøbbel. Her kan du kan lese Irvins rapport fra turen

Borret opp en del hull og jobbet meg rundt med balansepilken. Lite skjedde, bortsett fra at tåka begynte å løse seg opp og sola brøyt gjennom. Så jeg ble sitte de i meitestolen og slappe av. Inne langs land ved øya fant jeg en stim med microabbor. Ble sittende og røske opp ei bøtte i solsteiken.

Nå hadde jeg i hvert fall agnfisk, så jeg flyttet til andre siden av øya. Her var det tydeligvis ei dyprenne. Satte ut et par meitestenger, mens jeg satte meg til med balansen. Lite skjedde, så jeg ble etterhvert rastløs. Flyttet derfor inn i ei vik hvor det vokste mye siv. Her burde det jo være duket for litt sniper? Men dengang ei, ingenting skjedde. Hadde noen vibrasjoner på myskaen, sikkert micromort.

Ble lei og kjørte meg en tur for å kikke på forholdene en annen plass, men det får bli en annen historie.

Borret opp en del hull for å se om det var noen småtasser ungene kunne få føling med. Fisket var labert, og det er litt strabasiøst å holde koll på 6-7 unger i varierende alder (under 5år). Ikke skal de stikke seg på myskaen, ikke skal de skjære seg på borret og ikke skal de plumpe i hullet eller i overvannet. Sistnevnte var uunngåelig denne dagen.

Været var strålende, solbrillene kom frem for første gang i år. Verre var det med bettet. Fikk vippet opp 3 små abbor fordelt på 20-25 hull. Jaja, kanskje det trigget fiskeinteressen til småttisene i hvert fall

Etter litt surring for å finne en brukbar parkeringsplass (tar selvkritikk som navigatør) kom vi oss etterhvert utpå isen, to timer etter avgang hjemmefra.

Vi bestemte oss for å se hvor langt utover det var trygg is, så borra oss utover. Isen var fin helt til vi var 30 meter fra iskanten. Her rigget vi derfor camp. Et utall meitestenger ble spredt i strategiske buer utover isen, mens vi satte oss ned med balansepilk.

Dessverre kom vi oss ikke så langt ut at vi nådde dyprenna, så vi fisket på 12-16 meter. Bettet kan ikke sies å være fantastisk, men det kom da opp litt fisk. Jeg startet ballet med ei sandflyndre, og så ei til, litt større denne gangen. Veide den til 470 gr, og noterer dette som pers, selv om jeg vet jeg vet jeg har fått større i barndommen.

Fikk opp noen torsketasser og en grei middagstorsk. Stort sett kom all fisken i «godhullet». I dette hullet fikk jeg opp 9 sandflyndrer i løpet av dagen, mens hullene 2-3 meter unna ikke leverte noe som helst. Hvor hvittingen har blitt av er fortsatt ei gåte.

Deilig dag på isen, i hvert fall så lenge sola var fremme.

Andreas og Simen hadde planer om SØ på meite, mens jeg satset på rare ting på bunn.

Det var en del andre folk på isen da vi kom, og de kunne melde om greit fiske.

Første timene skjedde det lite så vi flyttet litt lengre ut.

Simen hadde noen missa run, Andreas likeså. Hos meg var det stille.

Noe småtteri kom opp på isen i løpet av dagen. Simen fikk en fin SØ og andreas en torsk og ny pers på skubbe (på balanse!).

Skjedde lite, jeg fikk ei skrubbe og en hvitting i løpet av dagen. Høy timepris per kilo….

Fin dag på isen. Dette var tross alt min debut på sjøis.

Vi var fremme ved vannet i grålysningen. Fine forhold i det vi borret oss hull rundt øya.

Ut kom meitestengene. Ikke før vi hadde satt dem ut runna det på førstestanga til Andreas. Fisken slapp før han rakk å sette tilslag.

Vi satte oss til med balansepilk, men det skjedde lite.

Bytta derfor til myska på jakt etter mort. Morten var ikke hjemme, men det var småabboren.

Det begynte etterhvert å bli folksomt på isen. Vi hadde tydeligvis valgt å fiske ved Enebakks skøytebane. Etter hvert ble det i overkant sosialt, så vi flyttet over til andre siden av vannet.

Her så det bra ut, og vi hadde troa. Sola hadde tittet frem og det var behagelig å sitte og vispe med balansen.

Lite skjedde i løpet av de neste timene, bortsett fra at sola gikk ned bak åsen og det ble kaldt.

Vi innså at det var dags, og tuslet til bilen.
Jaja, deilig å komme seg ut en tur.