Etter en liten time uten noe action, flyttet vi litt lengre sør i vannet, her var det litt dypere, ned mot 2,5meter. Uti med stengene igjen, og noen spede forsøk på å nappe opp litt agnfisk, evt få en abbor på balansen. Tiden gikk, kaffen gikk ned på høykant, men ingenting skjedde nede i vannet. Ikke på ismeitet mort, ikke på mormyska og ikke på balanse eller pimpel. Skikkelig skuffende. Tidligere har det bare vært å pumpe opp agnfisk og gjeddesnipene har ikke vært vonde å be. Ikke et ørlite napp engang.

Vi innså at det var ikke vits å stå der å true hele dagen, så vi pakket like godt sammen, dog en smule slukøret.

Ruslet 10 meter ut på isen, borret ett hull, agnet en mormyska og fikk henne til å riste litt på pilkestikka. Litt under ett minutt senere er hun blitt utålmodig.

Tusler 20 meter til, borrer nytt hull, repeterer som ovenfor. Et ørlite napp, men den sitter ikke.

Rusler 15 meter til, hun begynner å bli litt kald nå. Borrer, fisker ett lite minutt, og vips opp kommer det en liten abbor. Oj! Ingerborg er ganske overrasket og litt skeptisk, så vi setter den ut igjen.

Nå begynner tålmodigheten å bli brukt opp, så vi returnerer til forrige hull, fisker i ett minutt får ett napp som detter av og får opp en ørliten abbor. Frem med kamera og knipse noen bilder av den stolte, men kalde fiskeren. “Pappa det er kaldt”, ok, vi dropper myskaen såvidt i det første hullet og så bærer det opp i bilen igjen.

Hele turen inkludert kjøring t/r tar litt under en time.

Ca en time forsinket startet vi fisket, foret opp noen hull med mørkt for (teorien er at skeptisk fisk ikke er like skeptisk til for som går i ett med bunnen).Etter ca en halvtime begynte det å bli liv i de forede hullene. Jeg dro opp en god del mort, mens Torbjørn som ikke hadde foret hadde litt mer arbeid med hver fisk.

Fant et abborhull, hvor det kom opp 5 microabbor på rappen, så var det tilbake til mortefisket.

Etterhvert gikk fiskingen over i en liten konkurranse, Torbjørn fikk foret opp noen hull,  og der ble det skikkelig liv etterhvert. Trodde jeg hadde grei ledelse, så jeg tok det rolig, men TB er en luring med myskaen, så når det var høytidelig innveing endte han på 2,6kg og jeg på litt over 2kg. Fisken stod på ca 2-3 meter, trengte litt tid, og var mest glad i skikkelig små mormyskaer.

Skikkelig trolsk stemmning i Østmarka når vi reiste hjem, vakkert vinterlandskap. Alle vi møtte hadde faktisk rød anorakk, ingen kondomdresser å se.