Vi var fremme ved vannet i grålysningen. Fine forhold i det vi borret oss hull rundt øya.

Ut kom meitestengene. Ikke før vi hadde satt dem ut runna det på førstestanga til Andreas. Fisken slapp før han rakk å sette tilslag.

Vi satte oss til med balansepilk, men det skjedde lite.

Bytta derfor til myska på jakt etter mort. Morten var ikke hjemme, men det var småabboren.

Det begynte etterhvert å bli folksomt på isen. Vi hadde tydeligvis valgt å fiske ved Enebakks skøytebane. Etter hvert ble det i overkant sosialt, så vi flyttet over til andre siden av vannet.

Her så det bra ut, og vi hadde troa. Sola hadde tittet frem og det var behagelig å sitte og vispe med balansen.

Lite skjedde i løpet av de neste timene, bortsett fra at sola gikk ned bak åsen og det ble kaldt.

Vi innså at det var dags, og tuslet til bilen.
Jaja, deilig å komme seg ut en tur.

Fine forhold, 15 cm is, 4-5 minus og sol. Rett og slett en fin dag å være ute.

Vi satte opp gjeddestenger alle mann og slo ihjel ventetiden med leting etter sik. KJS fant fort et par som gikk og sveipet inne ved land. Stein og jeg så lite, men jeg hadde en liten sik som strøk forbi hullet et par ganger, og var fremme og luktet på maggoten.

Under en liten kaffepause har jeg et run på ene stanga, men det stopper like fort som det starter, samt at ingen av oss helt klarer å lokalisere hvilken stang det var på.

Vi borra litt rundt omkring langs land, men fant ikke mer sik. Flytta derfor både gjeddestengene og oss selv til en ny plass.

Her var det grunnere, så vi må borre litt hist og her for finne gode plasser. I hullet jeg kikkfisker i svømmer det plutselig inn en stim av microfisk, klarer ikke helt å artsbestemme dem,  men lander på ørekyte. Etter ørekytene følger det noen abbor. Den ene fatter interesse for myskaen min, og blir med en snartur på land. Det samme gjentar seg, men dett var storebroren, dog neppe over 300gr.

Karl Johan gutser og klarer å lande en sik til, ellers skjer det lite resten av dagen.

Tror vi alle synes dette var en fin fisketur å avslutte året med.

Husker ikke datoen.

Etter en liten time uten noe action, flyttet vi litt lengre sør i vannet, her var det litt dypere, ned mot 2,5meter. Uti med stengene igjen, og noen spede forsøk på å nappe opp litt agnfisk, evt få en abbor på balansen. Tiden gikk, kaffen gikk ned på høykant, men ingenting skjedde nede i vannet. Ikke på ismeitet mort, ikke på mormyska og ikke på balanse eller pimpel. Skikkelig skuffende. Tidligere har det bare vært å pumpe opp agnfisk og gjeddesnipene har ikke vært vonde å be. Ikke et ørlite napp engang.

Vi innså at det var ikke vits å stå der å true hele dagen, så vi pakket like godt sammen, dog en smule slukøret.

Ruslet 10 meter ut på isen, borret ett hull, agnet en mormyska og fikk henne til å riste litt på pilkestikka. Litt under ett minutt senere er hun blitt utålmodig.

Tusler 20 meter til, borrer nytt hull, repeterer som ovenfor. Et ørlite napp, men den sitter ikke.

Rusler 15 meter til, hun begynner å bli litt kald nå. Borrer, fisker ett lite minutt, og vips opp kommer det en liten abbor. Oj! Ingerborg er ganske overrasket og litt skeptisk, så vi setter den ut igjen.

Nå begynner tålmodigheten å bli brukt opp, så vi returnerer til forrige hull, fisker i ett minutt får ett napp som detter av og får opp en ørliten abbor. Frem med kamera og knipse noen bilder av den stolte, men kalde fiskeren. “Pappa det er kaldt”, ok, vi dropper myskaen såvidt i det første hullet og så bærer det opp i bilen igjen.

Hele turen inkludert kjøring t/r tar litt under en time.

Ca en time forsinket startet vi fisket, foret opp noen hull med mørkt for (teorien er at skeptisk fisk ikke er like skeptisk til for som går i ett med bunnen).Etter ca en halvtime begynte det å bli liv i de forede hullene. Jeg dro opp en god del mort, mens Torbjørn som ikke hadde foret hadde litt mer arbeid med hver fisk.

Fant et abborhull, hvor det kom opp 5 microabbor på rappen, så var det tilbake til mortefisket.

Etterhvert gikk fiskingen over i en liten konkurranse, Torbjørn fikk foret opp noen hull,  og der ble det skikkelig liv etterhvert. Trodde jeg hadde grei ledelse, så jeg tok det rolig, men TB er en luring med myskaen, så når det var høytidelig innveing endte han på 2,6kg og jeg på litt over 2kg. Fisken stod på ca 2-3 meter, trengte litt tid, og var mest glad i skikkelig små mormyskaer.

Skikkelig trolsk stemmning i Østmarka når vi reiste hjem, vakkert vinterlandskap. Alle vi møtte hadde faktisk rød anorakk, ingen kondomdresser å se.