KJ og jeg tok nok en tur etter rødhaien. Kort fortalt skjedde det next to nothing. Man skulle vel tro at ketsjupeffekten ville slå inn etterhvert, men i hvert fall ikke denne kvelden.

KJ, andreas og jonas + meg troppet opp på en molo et stykke ut i fjorden. 8-9 stenger ble egnet med små kroker på jakt etter ett eller annet spennende i natten. Yr må ta seg en bolle, 3m/s fra øst var i realiteten 5-6, rett i tynet altså.
For å ikke hale det ut så skjedde det ikke en dritt på bunnmeitestengene ila kvelden, noen småpirk, men det teller knapt.

Litt finmeite inni steinura på innsiden av moloen var heller ikke produktivt. Desperasjonen lyste ut av øynene på «the skrubbe brothers» så vi labba inn på grunna og kikka på og nappa opp noe skrubbe.

Det kanskje mest interessante fra kvelden var oppdagelsen av den store flate sandområdet på rundt 15-16 meter s dyp. Med litt mer temp tror jeg dette kan bli produktivt for diverse flatfisk, sandy, lomre + fløyfisk.

På utsiden av moloen var det så stein dødt at det nesten må være både kloskate og smørflyndre der :) sand/mudder og nada slimey, men en del sjøstjerner som spiser agnet.

Tok en tur på fjellet i retning Beiarn. Rusla i tilsammen 4 timer. Fiska i litt over en. Mista en ørret.

Konkluderer med at ørretfiske er kjedelig.

Siden jeg er between jobs for tida har jeg satt av en del tid til fiske. Det har stort sett blitt dusteprosjekter.

Valget denne dagen ble å bunnmeite med to stenger i lutvann etter canadarøye.  Hadde fylt en boks med hakket makrell og reke før jeg dro hjemmefra, og «chumma» jevnt under hele passet.

Men det gikk som det pleier i lutvann, blanking igjen. Pissregna hele tiden og det ble kaldt, så kaldt at jeg måtte slå floke og synge svenske viser for å holde motet oppe.

Etter 5-6 timer hadde jeg fått nok, da klarnet det uansett opp, og da må man i hvert fall dra hjem, for alle et at fiske er best når det regner…