Langs begge vannene jeg fisket i var det relativt langgrunt, så jeg slet med å finne en plass hvor det gikk en fin kant.

Ruslet derfor litt frem og tilbake og kastet med diverse gummidyr i håp om at en skarve gjørs eller kanskje ei gjedde skulle finne det fristende. Det gjorde de ikke. Dog fikk jeg ei microgjedde som var marginalt større enn wobbleren den ene dagen.

Vel, litt denging med øl innen rekkevidde er vel bedre enn å bare sitte på hytta?

Rigger opp ei stang med plastmais og pælmer denne over til blekkene på andre siden. Rigger stang to med en snowman og legger den inne i V-en, mens den siste stanga går ut til venstre. Og regnet bøtter ned.

Kryper sammen under superbrollyen og venter på at skura skal gå over. Sniker meg innimellom ut og skyter noen boilies. Etter en time er regnet like intenst, og superbrollyen begynner å vise sitt sanne jeg, det drypper store tunge dråper ned på meg.

Finner meg derfor ei gran og stå under, men det skal fortsatt gå rundt en halvtime før det løyer såpass at det går an å bevege seg litt rundt på plassen.

Forer litt med noe gammelt grunnfor, skyter ut litt flere boilies og får i meg et par kopper kaffe. Får litt oppsyking per sms fra Andreas og sitter og truer mens jeg glaner på overflata.

Det bobler litt hist og her, og vips ruller det ei karpe opptil flere ganger rett ved der jeg har agnene. Trua stiger og jeg heller i meg mer kaffe.

Mens jeg står og diller med noe begynner sena på plastmaisstanga å renne av snella. Siden varsleren var tom for batteri tar det litt tid før jeg ser hva som skjer. Setter derfor et litt sent mothugg, men fisken har allerede snagget. Forsøker litt brutalt å dra den gjennom snægget, og vips er fisken borte.

Blir sittende og late som jeg tar det med ro, mens jeg ser at klokka nærmer seg barnehagehenting. Bare et kvarter til. Regnet letter litt, og jeg begynner å få troa. Men ingenting skjer. Plutselig er klokka der, og jeg må pakke ned en bråte klissvått karpegear.

Kanskje neste gang?

Lat som de fleste meitere er valgte jeg den swimmen hvor det var kortest å gå, og denne har daglig fått ei lita bøtte med formais, litt partikler, litt pellets i ulike størrelser og en håndfull boilies. Siden jeg er innehaver av et begrenset utvalg boilies har det valget blitt enkelt: Mistrals “Live R”.

En av dagene jeg var ute med dykkermaska og forbøtta, hadde jeg også med kameraet, som til min fordel tåler vann…

Forplass 1:

Forplass 2:

Etter en knapp ukes etterfylling av for på disse to plassene (to plasser siden jeg bare har to stenger) begynte troa å melde seg. Hver dag jeg har dukket opp har plassene vært støvsugd. Ikke det at det ikke finnes andre arter og kjipe kreps som liker det jeg ha dumpet i vannet, men det gjelder å ha troa. Ryktene om at vanntempen var perfekt for gyting og lav fiskeaction ble galant ignorert.

Torsdag kveld var derfor planen å “give it a try”. Karpeerfaringen min begrenser seg til et noen får turer og et par karper fra Kasut, så jeg hadde skikkelig karpefeber i forkant av turen. Føltes litt som å ta steget direkte fra radiobiler på tivoli til Formel 1. I en ideel verden hadde jeg tatt gradvise steg, men når vannet ligger 4 minutter hjemmefra blir det en hard prioritering.

Den psykologiske balansen mellom å innse at dette kommer til å bli reell blanking og muligheten for fisk av solid kaliber gir hele turen en ekstra edge. Jeg hadde gått gjennom utstyret og taktikken både mentalt og fysisk flere ganger før jeg endelig troppet opp på swimmen.

Raskt rigger jeg opp avkrokingsspot. Forer så med litt mer partikler, boilies og mais, samt å gi bedchairen sin jomfrutur i frisk luft. Siden jeg og Det Norske Postvesen ikke er helt venner for tiden forgår turen uten bivvy, noe jeg snart skal få erfare er et reelt savn.

Jeg velger å rigge den ene stangen med to popup-mais mens jeg kjører en snowman med 15mm LiveR/Monster crab på den andre stangen. Begge toppet med en liten pva-stick med et litt koseboilies.

Av en eller annen grunn hadde jeg valgt å legge igjen rodpoden hjemme til fordel for banksticks, så med ulsruds stein/berg ble det en liten kamp for å sette opp stengene.

Endelig er begge agnene i vannet, og det er tid for å sette seg tilrette på senga og åpne en øl. Det er nå jeg virkelig begynner å merke at overnatting uten bivvy kan bli en utfording. Regnet tidligere på dagen har satt fart i knotten som er besatt i å trenge inn i alle kroppens hulrom. Det ser ikke ut til at myggstift biter på disse småjævlene.

Siste nummer om alt om fiske, og særlig OP’s artikkel om sørvfiske blir fortært sammen med en kveldsøl i lyset fra hodelykta. Etterhvert finner jeg frem posten og forsøker å søke asyl fra knotten.

Ligger og små-komer og klør meg i trynet fra ett til ca tre, da jeg begynner å merke at det lysner av dag. Brått stiger karpepulsen igjen – det er nå på morran det pleier å skje. Skvetter til av det jeg tror er ei karpe som ruller på foret – men sikker er jeg ikke, det kan jo ha vært en mort som var oppe og vaket, hva vet vel jeg?
Jeg dupper nok av igjen mens jeg forsøker å gjemme meg inne i posen. Klokka blir fire uten at det har kommet et eneste pip fra varslerne.

Lyset og knotten gjør det vanskelig å sove, så jeg står etterhvert opp og setter meg på avkrokingsmatta nede ved vannkanten. Et par timer går, jeg finner frem kaffen og nyter morgenstunden. Knotten er fortsatt like infernalsk.

Litt før åtte pakker jeg sammen – for å rekke å kjøre jentungen i barnehagen. Min jomfrutur til Ulsrud ender, ikke overraskene i blanking.

Observasjoner:
- overnatting uten bivvy i regntung vegetasjon er heavy
- helsefanatikerne er gale: siste jogger: 0045, første jogger: 0545
- båndtvang er et ikke-begrep blant hundeeiere

Skal ikke se bort i fra at det blir ei ny natt når jeg har klødd ferdig stikkene, pleid familien litt og fått tak over hodet.

Etter å ha mistet tre feedere på tre kast ble jeg litt smålig oppgitt og rigget opp til paternoster og fisket rett ned. Hadde raskt noe smånapping, men så stilnet det.

Etter en rask rådslaging rasket vi sammen utstyret og flyttet til et sted i Nitelva hvor TB hadde hatt grei suksess med buken tidligere i år.

Vi fora opp og satte i gang fisket. Men ingenting skjedde. Ikke så mye som et napp. Lauene kokte rundt foret og på partikler som fløyt opp, og det var noe gjeddejaging.

Da går det som det alt for ofte gjør  – jeg blir ufokusert og får lyst til å teste noe annet. Fisket derfor opp ei laue som jeg rigget opp på en mongo gjedderigg. Denne ble bunnmeitet, frilinemeitet, jigget og alt mulig annet fjas. TB klart å holde fokus, uten at det resulterte i fisk det heller. Det er tydelig at buken beveger seg mye for tiden. Ikke engang småbrasmene eller flirene som pleier å påtreffes var hjemme i dag.

Det går mange rare tanker gjennom hodet når man sitter der og blanker; “skal jeg selge fiskeutstyret og begynne med dataspill”; “burde jeg satset en kveld til etter karussen i Ulsrud, nå som jeg hadde foret opp en plass” etc var en høyst reell problemstilling midt oppe i frustrasjonen. Det kommer neppe til å skje, men blanking over en lengre periode gjør en frustrert.

Jaja, vi får håpe det løsner

Etter ei stund flytta jeg inn i vika ved ofa-plassen, med tanke på å skaffe litt fersk agnfisk. Foret opp noen hull, men det var ingen respons å få. Ble rimelig desillusjonert etterhvert så jeg flyttet i desperasjon over til Huldrekjerka og satte meg ned for å dunke litt lake (i solskinn!). Som man høster så sår man, seff ble det ikke noe.

Hadde totalt to napp fra micromort på hele turen. Må lære meg å prioritere fiskedagene bedre. Men været var fint, dog var det litt mange skiløpere.

Etter en liten time uten noe action, flyttet vi litt lengre sør i vannet, her var det litt dypere, ned mot 2,5meter. Uti med stengene igjen, og noen spede forsøk på å nappe opp litt agnfisk, evt få en abbor på balansen. Tiden gikk, kaffen gikk ned på høykant, men ingenting skjedde nede i vannet. Ikke på ismeitet mort, ikke på mormyska og ikke på balanse eller pimpel. Skikkelig skuffende. Tidligere har det bare vært å pumpe opp agnfisk og gjeddesnipene har ikke vært vonde å be. Ikke et ørlite napp engang.

Vi innså at det var ikke vits å stå der å true hele dagen, så vi pakket like godt sammen, dog en smule slukøret.