Surt og kaldt, skodde og yr. Ikke så jeg liv, ikke så jeg fisk, ikke fikk jeg fisk. Klassisk blanking.

Kom oss litt sent avgårde og et lite feilvalg av avkjørsel gjorde at vi ikke hadde agna i vannet før ca halv ti.

Skjedde lite, hadde et par-tre smårun hvor ingenting satt på tilslaget. Ikke engang agntyver ble med opp denne gangen.

Litt kjip vind ga tidvis pipekonsert, særlig på det polyfone orgelet til Kjs.

Begynner å bli kaldt om kveldene. 6 grader da vi ga oss rundt midnatt.

Mørke skyer tårnet seg opp, og med ett åpnet himmelens sluser seg. De slapp ut alt vannet på en gang. Kunne ikke gjøre annet enn å rømme inn i bilen. Rakk å bli god og våt bare på turen inn moloen.

Satt og spiste og kokkelurte i bilen og ventet på at det skulle gi seg. Innså at plassen sugde, så etter tips (takk!) flyttet til til FK-kaia. Vel fremme så jeg at kaia var full av makrellfiskende pensjonister. Rigget meg til innerst og forsøkte litt etter flatfisk. De ville ikke. Mistet litt tackler igjen, så jeg gikk over til å fiske rett ned med ministanga.

En svartkutling klarte å tre gattet nedpå en 6′er og en til tok agnet. Noen bergnebb spiste opp agnet og jeg ble lei.Flyttet til kaia utenfor hotellet, mistet et tackel her også (må huske å kjøpe mer bly), ingen napp, ble lei og kjørte hjem til bursdagsfeiring for ettåringen.

Stopper i Kringstadbukta og jigger litt etter glassvar, nada. Feil vind, feil agn.

Det er en del arbeid med denne trollingen. Downriggere og flashere og gud hvet hva.

Ingen fangst denne kvelden, men fin solnedgang over Gossen

Trolling i solnedgang

Agn ble det ikke, men det smalt relativt raskt på en storsei, som ble anslått til rundt 6 kg. Ny pers for min del.

Vi dorget videre, og ikke lenge etterpå knarrer det godt i snella, jeg suler opp og Robert melder om blankfisk. Ingen spennende fight, men opp i håven kommer det en laks på 3340gr. Min første skikkelige laks (ikke bare smolt), så nå setter jeg et kryss i artslista.

Laks 3340 gr

Vi går videre utover mot storhavet. Runder Bud og er utaskjærs. Her merker vi raskt at vær- og bølgemeldingene ikke helt stemte. Havdønninger på opp i mot 3 meter var vi ikke helt forberedt på. Hansviken er som en drøm i sjøen (Har noen 700 lapper til overs, kjøper jeg gjerne en slik). Vi kjører litt rundt og finner diverse plasser på plotteren.

Vi gjør noen drift med store jigger, men klarer ikke å komme i kontakt med noe. Forbanner nordavinden. En liten lubb tar jiggen min, ny art. Apatisk hurra.

Skippern blir stille, jeg blir stille. Skippern mater krabbene, jeg forsøker å fokusere blikket på et fast punkt.

Vi innser  etterhvert at vi blir litt apatiske, og bestemmer oss for å gå innaskjærs. Her er forholdene gode, og vi får snart igjen motivasjonen.

Vi gjør noen runder med jiggtrolling, men ingenting svarer i andre enden.

Får oss noen fine drift opp langs en kant, men ingenting.

Slik går dagen, vi forbanner nordavinden

Langs begge vannene jeg fisket i var det relativt langgrunt, så jeg slet med å finne en plass hvor det gikk en fin kant.

Ruslet derfor litt frem og tilbake og kastet med diverse gummidyr i håp om at en skarve gjørs eller kanskje ei gjedde skulle finne det fristende. Det gjorde de ikke. Dog fikk jeg ei microgjedde som var marginalt større enn wobbleren den ene dagen.

Vel, litt denging med øl innen rekkevidde er vel bedre enn å bare sitte på hytta?

Rigger opp ei stang med plastmais og pælmer denne over til blekkene på andre siden. Rigger stang to med en snowman og legger den inne i V-en, mens den siste stanga går ut til venstre. Og regnet bøtter ned.

Kryper sammen under superbrollyen og venter på at skura skal gå over. Sniker meg innimellom ut og skyter noen boilies. Etter en time er regnet like intenst, og superbrollyen begynner å vise sitt sanne jeg, det drypper store tunge dråper ned på meg.

Finner meg derfor ei gran og stå under, men det skal fortsatt gå rundt en halvtime før det løyer såpass at det går an å bevege seg litt rundt på plassen.

Forer litt med noe gammelt grunnfor, skyter ut litt flere boilies og får i meg et par kopper kaffe. Får litt oppsyking per sms fra Andreas og sitter og truer mens jeg glaner på overflata.

Det bobler litt hist og her, og vips ruller det ei karpe opptil flere ganger rett ved der jeg har agnene. Trua stiger og jeg heller i meg mer kaffe.

Mens jeg står og diller med noe begynner sena på plastmaisstanga å renne av snella. Siden varsleren var tom for batteri tar det litt tid før jeg ser hva som skjer. Setter derfor et litt sent mothugg, men fisken har allerede snagget. Forsøker litt brutalt å dra den gjennom snægget, og vips er fisken borte.

Blir sittende og late som jeg tar det med ro, mens jeg ser at klokka nærmer seg barnehagehenting. Bare et kvarter til. Regnet letter litt, og jeg begynner å få troa. Men ingenting skjer. Plutselig er klokka der, og jeg må pakke ned en bråte klissvått karpegear.

Kanskje neste gang?

Lat som de fleste meitere er valgte jeg den swimmen hvor det var kortest å gå, og denne har daglig fått ei lita bøtte med formais, litt partikler, litt pellets i ulike størrelser og en håndfull boilies. Siden jeg er innehaver av et begrenset utvalg boilies har det valget blitt enkelt: Mistrals “Live R”.

En av dagene jeg var ute med dykkermaska og forbøtta, hadde jeg også med kameraet, som til min fordel tåler vann…

Forplass 1:

Forplass 2:

Etter en knapp ukes etterfylling av for på disse to plassene (to plasser siden jeg bare har to stenger) begynte troa å melde seg. Hver dag jeg har dukket opp har plassene vært støvsugd. Ikke det at det ikke finnes andre arter og kjipe kreps som liker det jeg ha dumpet i vannet, men det gjelder å ha troa. Ryktene om at vanntempen var perfekt for gyting og lav fiskeaction ble galant ignorert.

Torsdag kveld var derfor planen å “give it a try”. Karpeerfaringen min begrenser seg til et noen får turer og et par karper fra Kasut, så jeg hadde skikkelig karpefeber i forkant av turen. Føltes litt som å ta steget direkte fra radiobiler på tivoli til Formel 1. I en ideel verden hadde jeg tatt gradvise steg, men når vannet ligger 4 minutter hjemmefra blir det en hard prioritering.

Den psykologiske balansen mellom å innse at dette kommer til å bli reell blanking og muligheten for fisk av solid kaliber gir hele turen en ekstra edge. Jeg hadde gått gjennom utstyret og taktikken både mentalt og fysisk flere ganger før jeg endelig troppet opp på swimmen.

Raskt rigger jeg opp avkrokingsspot. Forer så med litt mer partikler, boilies og mais, samt å gi bedchairen sin jomfrutur i frisk luft. Siden jeg og Det Norske Postvesen ikke er helt venner for tiden forgår turen uten bivvy, noe jeg snart skal få erfare er et reelt savn.

Jeg velger å rigge den ene stangen med to popup-mais mens jeg kjører en snowman med 15mm LiveR/Monster crab på den andre stangen. Begge toppet med en liten pva-stick med et litt koseboilies.

Av en eller annen grunn hadde jeg valgt å legge igjen rodpoden hjemme til fordel for banksticks, så med ulsruds stein/berg ble det en liten kamp for å sette opp stengene.

Endelig er begge agnene i vannet, og det er tid for å sette seg tilrette på senga og åpne en øl. Det er nå jeg virkelig begynner å merke at overnatting uten bivvy kan bli en utfording. Regnet tidligere på dagen har satt fart i knotten som er besatt i å trenge inn i alle kroppens hulrom. Det ser ikke ut til at myggstift biter på disse småjævlene.

Siste nummer om alt om fiske, og særlig OP’s artikkel om sørvfiske blir fortært sammen med en kveldsøl i lyset fra hodelykta. Etterhvert finner jeg frem posten og forsøker å søke asyl fra knotten.

Ligger og små-komer og klør meg i trynet fra ett til ca tre, da jeg begynner å merke at det lysner av dag. Brått stiger karpepulsen igjen – det er nå på morran det pleier å skje. Skvetter til av det jeg tror er ei karpe som ruller på foret – men sikker er jeg ikke, det kan jo ha vært en mort som var oppe og vaket, hva vet vel jeg?
Jeg dupper nok av igjen mens jeg forsøker å gjemme meg inne i posen. Klokka blir fire uten at det har kommet et eneste pip fra varslerne.

Lyset og knotten gjør det vanskelig å sove, så jeg står etterhvert opp og setter meg på avkrokingsmatta nede ved vannkanten. Et par timer går, jeg finner frem kaffen og nyter morgenstunden. Knotten er fortsatt like infernalsk.

Litt før åtte pakker jeg sammen – for å rekke å kjøre jentungen i barnehagen. Min jomfrutur til Ulsrud ender, ikke overraskene i blanking.

Observasjoner:
- overnatting uten bivvy i regntung vegetasjon er heavy
- helsefanatikerne er gale: siste jogger: 0045, første jogger: 0545
- båndtvang er et ikke-begrep blant hundeeiere

Skal ikke se bort i fra at det blir ei ny natt når jeg har klødd ferdig stikkene, pleid familien litt og fått tak over hodet.