Langs begge vannene jeg fisket i var det relativt langgrunt, så jeg slet med å finne en plass hvor det gikk en fin kant.

Ruslet derfor litt frem og tilbake og kastet med diverse gummidyr i håp om at en skarve gjørs eller kanskje ei gjedde skulle finne det fristende. Det gjorde de ikke. Dog fikk jeg ei microgjedde som var marginalt større enn wobbleren den ene dagen.

Vel, litt denging med øl innen rekkevidde er vel bedre enn å bare sitte på hytta?

Rigger opp ei stang med plastmais og pælmer denne over til blekkene på andre siden. Rigger stang to med en snowman og legger den inne i V-en, mens den siste stanga går ut til venstre. Og regnet bøtter ned.

Kryper sammen under superbrollyen og venter på at skura skal gå over. Sniker meg innimellom ut og skyter noen boilies. Etter en time er regnet like intenst, og superbrollyen begynner å vise sitt sanne jeg, det drypper store tunge dråper ned på meg.

Finner meg derfor ei gran og stå under, men det skal fortsatt gå rundt en halvtime før det løyer såpass at det går an å bevege seg litt rundt på plassen.

Forer litt med noe gammelt grunnfor, skyter ut litt flere boilies og får i meg et par kopper kaffe. Får litt oppsyking per sms fra Andreas og sitter og truer mens jeg glaner på overflata.

Det bobler litt hist og her, og vips ruller det ei karpe opptil flere ganger rett ved der jeg har agnene. Trua stiger og jeg heller i meg mer kaffe.

Mens jeg står og diller med noe begynner sena på plastmaisstanga å renne av snella. Siden varsleren var tom for batteri tar det litt tid før jeg ser hva som skjer. Setter derfor et litt sent mothugg, men fisken har allerede snagget. Forsøker litt brutalt å dra den gjennom snægget, og vips er fisken borte.

Blir sittende og late som jeg tar det med ro, mens jeg ser at klokka nærmer seg barnehagehenting. Bare et kvarter til. Regnet letter litt, og jeg begynner å få troa. Men ingenting skjer. Plutselig er klokka der, og jeg må pakke ned en bråte klissvått karpegear.

Kanskje neste gang?

Vi startet med å fiske reke og feeder på utsiden av lensa i håp om at det skulle være noen brukbare flirer. Tiden gikk og det smånappet støtt og stadig, men ingen flirer av riktig dimensjon kom på land.

Jeg ble etterhvert lei, og nappet derfor opp noen lauer og rigget om til duppmeite etter gjørs. Smågjørsen var hjemme, så det ble kjapt 3 gjørs rundt kiloen på land. Andreas ville også ha gjørs, så han tok over stanga, men da hadde gjørsen fått nok.

I horisonten begynte det å bli skikkelig svart, og vi så lyn og torden i det fjerne. Pakket derfor raskt sammen og hjortet til bilen. Jeg rakk akkurat å slippe av Andreas og komme meg hjem før uværet braket løs. Ble stående på verandaen og fascinert se på det drøye lysshowet. Makan til tordenvær og regn skal man noen år tilbake for å minnes.

Deilig å komme seg ut, og verdens fineste fiskeplass leverer jo alltid Litt mindre fett er de 27 myggstikkene jeg har på ene ankelen, og de 21 jeg har på andre.

Etter å ha mistet tre feedere på tre kast ble jeg litt smålig oppgitt og rigget opp til paternoster og fisket rett ned. Hadde raskt noe smånapping, men så stilnet det.

Etter en rask rådslaging rasket vi sammen utstyret og flyttet til et sted i Nitelva hvor TB hadde hatt grei suksess med buken tidligere i år.

Vi fora opp og satte i gang fisket. Men ingenting skjedde. Ikke så mye som et napp. Lauene kokte rundt foret og på partikler som fløyt opp, og det var noe gjeddejaging.

Da går det som det alt for ofte gjør  – jeg blir ufokusert og får lyst til å teste noe annet. Fisket derfor opp ei laue som jeg rigget opp på en mongo gjedderigg. Denne ble bunnmeitet, frilinemeitet, jigget og alt mulig annet fjas. TB klart å holde fokus, uten at det resulterte i fisk det heller. Det er tydelig at buken beveger seg mye for tiden. Ikke engang småbrasmene eller flirene som pleier å påtreffes var hjemme i dag.

Det går mange rare tanker gjennom hodet når man sitter der og blanker; “skal jeg selge fiskeutstyret og begynne med dataspill”; “burde jeg satset en kveld til etter karussen i Ulsrud, nå som jeg hadde foret opp en plass” etc var en høyst reell problemstilling midt oppe i frustrasjonen. Det kommer neppe til å skje, men blanking over en lengre periode gjør en frustrert.

Jaja, vi får håpe det løsner

Flæskeræva ble plassert i stolen, og så satt jeg der og stirre og stirra på duppen. Kasta om innimellom. Regulerte litt på duppen. Kroka noen trær. Kroka en andunge som svelga maisen.

Nada karuss. Føler meg fortsatt nesten like dum som forste gang jeg skulle forsøke meg etter denne vriompeisen.

Var oppriktig forbanna og frustrert når jeg vendte nesa hjemmover, ikke engang en trøstemort denne kvelden. Har noen sett flyten min? Trenger en boost…

Rigget meg til rett ved stalkingtreet, og løsforet med mais i en åpning mellom liljene. Det skjedde ikke noe særlig inne på denne swimmen. Men det var flere steder litt lengre ute hvor det boblet jevnt og trutt. Det ble en del kasting, siden presisjonen min med dupptackle og overhengende trær er sub-optimal, men jeg klart innimellom å legge duppen mellom nøkkelrosene hvor jeg ville ha den.

Det så ikke ut som karussen reagerte spesielt mye på løsforingen min, men etter denne turen tror jeg jeg er et hakk nærmere å knekke koden. Boblingene tett inntil liljebladene kan ikke stamme fra annet en karussen, så nå vet jeg i hvert fall hvor den bor.

Utpå kvelden hadde jeg ett klassisk karussnapp (hva som er klassisk vet jeg jo egentlig ikke, men nappet bygget seg i hvert fall opp slik det står i faglitteraturen). Fisken satt på et øyeblikk for så å slippe. Et par tre småmort kom på land denne kvelden også, så totalblanking ble det ikke.

Rundt midnatt begynte det å bli skikkelig vanskelig å se duppen, og knekklysene mine passet ikke i inserten. Ble i hvert fall sikker på at det var karuss i området når liljebladene ble flyttet til side og det boblet midt i mellom dem.

På vei hjem stakk jeg hodet innom campen til OP for litt mer skitprat, fikk heller ikke denne kvelden kvittet meg med stempelet “duppfisker”. I etterkant har det kommet meg for øret at han fikk en av vannets urgamle sutere og en kærp utpå morgenkvisten – Begynner å lukte av at jeg må skaffe meg et shelter/bivy selv og legge ned ei natt eller to  i hjemmevannet når heimefronten stabiliserer seg.

Fisket skulle dog ikke bli like bra som i fjor for min del. På min swim var jeg plaget av rovfisk som jeg tror forstyrret fisken som var inne på foret. En og annen sørv av håndflatesize kom på land, men de skikkelig store ville seg ikke, i hvert fall ikke på min swim. En på ca 400gr og noen småbrasmer og flirer blev der. Bedre gikk det ikke med Torbjørn heller. Mye smånapping, og jeg fikk meg en god latter når han dro den obligatoriske ålen som slimet ned alt utstyret hans.

Kveldens desiderte ener  ble (ikke overraskende) Karl Johan, som under en time etter at vi startet vippet opp en sørv på fantastiske 1300gr. Den nest største som er tatt i Norge noensinne. Fisken var brei over ryggen  og rund som en karuss. Tror han nærmest gikk inn i en slags sjokkf resten av kvelden, for det var ikke så mye lyd i ham – forståelig nok. I veiingen av denne fikk jeg nok en gang erfare at lawsonvekta må skrotes da den viste 155gr mindre enn de andres vekt – så nå er jeg på utkikk etter en pålitelig vekt med 5gr inndeling, men hittil har ikke google kunnet hjelpe meg med å finne en.

Utpå natta kom Terje P og Frederik M putrende innom med båten for å beskue og avfotografere fisken til KJS.

Mer skjedde det ikke denne kvelden. Ga oss rundt 01.

Så satt jeg der da, og kikket på duppen. Av og til gikk den under, og alle gangene tilslaget satt var det mort. Morten i Ulsrud er pen, og av ganske grei størrelse, aberet er bare at det ikke er den jeg er ute etter. Ingen var av slikt kaliber at de havnet på vekta. Gode gamle Nemesis ville ikke møte meg til duell denne kvelden heller.

Myggen begynner å bli merkbar nå. På tide å finne frem myggstiften.

Jeg fikk ikke noe denne kvelden, bortsett fra den obligatoriske morten

Det regnet jevnt og trutt, så vi fikk i det minste vasket fiskeutstyret. KJS hadde et par run og mye piping, jeg hadde bare noen ytterst få pip. Altså ingen fisk på land. Spørs om det begynner å bli seint for gjørsen.

Blåste opp utpå kvelden så da rodde vi hjem. Vannstanden var 102,15.  Men det var en trivelig tur.

Utstyret henger til tørk. Intet mer å melde