Det viste seg at isen var litt lite samarbeidsvillig, så jeg kastet bort mye tid på å grafse slush og isflak ut av gamle hull, noe som viste seg å være en evighetsjobb. Fikk til slutt satt ut to ismeitestenger og laget et hull til dunking.

De som kom før oss kunne rapportere om at fisket var tregt, men de lempet opp en del smålake mens vi bala rundt med utstyret.

Lite skjedde, Karl Johan hadde blitt sittende lenge på jobb, men dukket opp etterhvert. Meiteveteranene tok tidlig kveld, mens vi ble sittende igjen og true.

Torbjørn var førstemann til å få opp en fisk, men den gikk rett inn på bunnen av lista som “minste ever”.

Jeg hadde på et tidpunkt noe “rart” der nede, men når jeg skulle dra opp var det bom stopp etter 2 meter. Kjentes merkelig ut, så jeg slapp ut og dro litt opp gjentatte ganger. Til slutt innså jeg at det ikke var annet å gjøre enn å ta tak i sena og dra det jeg var kar om, og opp kom det.

Jeg fikk meg en god latter da jeg så hva som ble med opp. Godt snurret rundt dunkepilken min satt det 5 meter powerpro, en knekket quivertip, en senefortom, et søkke, et arsenal av perler, en minikrok, en krok som tilfeldigvis var plassert inne i kjeften på ei lita lake. Måtte diskutere med de andre om jeg skulle notere denne som fangst. Vi ble enige om at den kunne noteres i boka, men stor var den ikke.

Det skjedde ikke stort mer denne kvelden. Klokka ble halv elleve og vi bestemte oss for å pakke sammen. I det jeg skulle dra opp den ene ismeitestanga, kjente jeg at den var litt tyngre enn vanlig, og vips opp av hullet kom det nok ei minilake. Det var rundt 20cm stålis, men mye variasjon og mye flak-is og minus 5-6.

Ruslet 10 meter ut på isen, borret ett hull, agnet en mormyska og fikk henne til å riste litt på pilkestikka. Litt under ett minutt senere er hun blitt utålmodig.

Tusler 20 meter til, borrer nytt hull, repeterer som ovenfor. Et ørlite napp, men den sitter ikke.

Rusler 15 meter til, hun begynner å bli litt kald nå. Borrer, fisker ett lite minutt, og vips opp kommer det en liten abbor. Oj! Ingerborg er ganske overrasket og litt skeptisk, så vi setter den ut igjen.

Nå begynner tålmodigheten å bli brukt opp, så vi returnerer til forrige hull, fisker i ett minutt får ett napp som detter av og får opp en ørliten abbor. Frem med kamera og knipse noen bilder av den stolte, men kalde fiskeren. “Pappa det er kaldt”, ok, vi dropper myskaen såvidt i det første hullet og så bærer det opp i bilen igjen.

Hele turen inkludert kjøring t/r tar litt under en time.

Ca en time forsinket startet vi fisket, foret opp noen hull med mørkt for (teorien er at skeptisk fisk ikke er like skeptisk til for som går i ett med bunnen).Etter ca en halvtime begynte det å bli liv i de forede hullene. Jeg dro opp en god del mort, mens Torbjørn som ikke hadde foret hadde litt mer arbeid med hver fisk.

Fant et abborhull, hvor det kom opp 5 microabbor på rappen, så var det tilbake til mortefisket.

Etterhvert gikk fiskingen over i en liten konkurranse, Torbjørn fikk foret opp noen hull,  og der ble det skikkelig liv etterhvert. Trodde jeg hadde grei ledelse, så jeg tok det rolig, men TB er en luring med myskaen, så når det var høytidelig innveing endte han på 2,6kg og jeg på litt over 2kg. Fisken stod på ca 2-3 meter, trengte litt tid, og var mest glad i skikkelig små mormyskaer.

Skikkelig trolsk stemmning i Østmarka når vi reiste hjem, vakkert vinterlandskap. Alle vi møtte hadde faktisk rød anorakk, ingen kondomdresser å se.