Vi var fremme ved vannet i grålysningen. Fine forhold i det vi borret oss hull rundt øya.

Ut kom meitestengene. Ikke før vi hadde satt dem ut runna det på førstestanga til Andreas. Fisken slapp før han rakk å sette tilslag.

Vi satte oss til med balansepilk, men det skjedde lite.

Bytta derfor til myska på jakt etter mort. Morten var ikke hjemme, men det var småabboren.

Det begynte etterhvert å bli folksomt på isen. Vi hadde tydeligvis valgt å fiske ved Enebakks skøytebane. Etter hvert ble det i overkant sosialt, så vi flyttet over til andre siden av vannet.

Her så det bra ut, og vi hadde troa. Sola hadde tittet frem og det var behagelig å sitte og vispe med balansen.

Lite skjedde i løpet av de neste timene, bortsett fra at sola gikk ned bak åsen og det ble kaldt.

Vi innså at det var dags, og tuslet til bilen.
Jaja, deilig å komme seg ut en tur.

Fine forhold, 15 cm is, 4-5 minus og sol. Rett og slett en fin dag å være ute.

Vi satte opp gjeddestenger alle mann og slo ihjel ventetiden med leting etter sik. KJS fant fort et par som gikk og sveipet inne ved land. Stein og jeg så lite, men jeg hadde en liten sik som strøk forbi hullet et par ganger, og var fremme og luktet på maggoten.

Under en liten kaffepause har jeg et run på ene stanga, men det stopper like fort som det starter, samt at ingen av oss helt klarer å lokalisere hvilken stang det var på.

Vi borra litt rundt omkring langs land, men fant ikke mer sik. Flytta derfor både gjeddestengene og oss selv til en ny plass.

Her var det grunnere, så vi må borre litt hist og her for finne gode plasser. I hullet jeg kikkfisker i svømmer det plutselig inn en stim av microfisk, klarer ikke helt å artsbestemme dem,  men lander på ørekyte. Etter ørekytene følger det noen abbor. Den ene fatter interesse for myskaen min, og blir med en snartur på land. Det samme gjentar seg, men dett var storebroren, dog neppe over 300gr.

Karl Johan gutser og klarer å lande en sik til, ellers skjer det lite resten av dagen.

Tror vi alle synes dette var en fin fisketur å avslutte året med.

Husker ikke datoen.

Etter to timers visping fikk jeg endelig opp en fin mort på 440gr. Ble ikke mer denne dagen, men seff triller det inn ei melding om stormort for Andreas når jeg er på vei til Sverige på flæsk-handel.

Fikk etterhvert surret ut noen stenger jeg også, men det var lite som skjedde.

Etterhvert flyttet vi ned på Jaren. Her var det for kaldt til å forsøke seg etter gjedde, så det ble kikkfiske i steden. Ble en 5 fine sik for min del, fine agnfisk. De andre fikk også en del, husker ikke hvor mange. Alltid spennende å se de store sikene gli forbi hullet, eller når en diger gjedderygg dekker store deler av hullet.

Fint vær, men kaldt. Særlig når sola gikk ned.

Det viste seg at isen var litt lite samarbeidsvillig, så jeg kastet bort mye tid på å grafse slush og isflak ut av gamle hull, noe som viste seg å være en evighetsjobb. Fikk til slutt satt ut to ismeitestenger og laget et hull til dunking.

De som kom før oss kunne rapportere om at fisket var tregt, men de lempet opp en del smålake mens vi bala rundt med utstyret.

Lite skjedde, Karl Johan hadde blitt sittende lenge på jobb, men dukket opp etterhvert. Meiteveteranene tok tidlig kveld, mens vi ble sittende igjen og true.

Torbjørn var førstemann til å få opp en fisk, men den gikk rett inn på bunnen av lista som “minste ever”.

Jeg hadde på et tidpunkt noe “rart” der nede, men når jeg skulle dra opp var det bom stopp etter 2 meter. Kjentes merkelig ut, så jeg slapp ut og dro litt opp gjentatte ganger. Til slutt innså jeg at det ikke var annet å gjøre enn å ta tak i sena og dra det jeg var kar om, og opp kom det.

Jeg fikk meg en god latter da jeg så hva som ble med opp. Godt snurret rundt dunkepilken min satt det 5 meter powerpro, en knekket quivertip, en senefortom, et søkke, et arsenal av perler, en minikrok, en krok som tilfeldigvis var plassert inne i kjeften på ei lita lake. Måtte diskutere med de andre om jeg skulle notere denne som fangst. Vi ble enige om at den kunne noteres i boka, men stor var den ikke.

Det skjedde ikke stort mer denne kvelden. Klokka ble halv elleve og vi bestemte oss for å pakke sammen. I det jeg skulle dra opp den ene ismeitestanga, kjente jeg at den var litt tyngre enn vanlig, og vips opp av hullet kom det nok ei minilake. Det var rundt 20cm stålis, men mye variasjon og mye flak-is og minus 5-6.

Ruslet 10 meter ut på isen, borret ett hull, agnet en mormyska og fikk henne til å riste litt på pilkestikka. Litt under ett minutt senere er hun blitt utålmodig.

Tusler 20 meter til, borrer nytt hull, repeterer som ovenfor. Et ørlite napp, men den sitter ikke.

Rusler 15 meter til, hun begynner å bli litt kald nå. Borrer, fisker ett lite minutt, og vips opp kommer det en liten abbor. Oj! Ingerborg er ganske overrasket og litt skeptisk, så vi setter den ut igjen.

Nå begynner tålmodigheten å bli brukt opp, så vi returnerer til forrige hull, fisker i ett minutt får ett napp som detter av og får opp en ørliten abbor. Frem med kamera og knipse noen bilder av den stolte, men kalde fiskeren. “Pappa det er kaldt”, ok, vi dropper myskaen såvidt i det første hullet og så bærer det opp i bilen igjen.

Hele turen inkludert kjøring t/r tar litt under en time.

Ca en time forsinket startet vi fisket, foret opp noen hull med mørkt for (teorien er at skeptisk fisk ikke er like skeptisk til for som går i ett med bunnen).Etter ca en halvtime begynte det å bli liv i de forede hullene. Jeg dro opp en god del mort, mens Torbjørn som ikke hadde foret hadde litt mer arbeid med hver fisk.

Fant et abborhull, hvor det kom opp 5 microabbor på rappen, så var det tilbake til mortefisket.

Etterhvert gikk fiskingen over i en liten konkurranse, Torbjørn fikk foret opp noen hull,  og der ble det skikkelig liv etterhvert. Trodde jeg hadde grei ledelse, så jeg tok det rolig, men TB er en luring med myskaen, så når det var høytidelig innveing endte han på 2,6kg og jeg på litt over 2kg. Fisken stod på ca 2-3 meter, trengte litt tid, og var mest glad i skikkelig små mormyskaer.

Skikkelig trolsk stemmning i Østmarka når vi reiste hjem, vakkert vinterlandskap. Alle vi møtte hadde faktisk rød anorakk, ingen kondomdresser å se.