Satte ut 3 stenger hver, og forsøkte litt dunking. Det skjedde ikke noe. Jeg hadde et lite vanntermometer i veska, og dette viste minus 25, men jeg er litt usikker på om det virkelig var så kaldt, men kaldt var det.

Siden fisket var segt, bestemte vi oss for å gi oss tidlig. I det vi skulle ta opp stengene satt det en fisk på ene stanga til Andreas, men det falt av i hullet. Vi tippet den et sted under 2 kilo.

I bilen viste termometeret rundt 15 blå, så om det vikelig kunne være 25 nede på isen er litt usikkert. Vasset i snø til lårene på vei ut på isen. Litt overvann her og der, men isen var tykk og fin, ca 25cm med god is og litt frosset snø på toppen.

Kjente egentlig at jeg begynner å få nok av isfiske for i år, og gleder meg til elvene åpner seg.

Andreas som er en ræcer til å borre, løp rundt på isen og borret og loddet dypet. Vi fant ikke de helt store dypene, så vi satte ut stengene på 3-5 meter, og satte oss på midten med dunkestikka.

Ikke alt for lenge etter at vi hadde kommet i gang fikk jeg et skikkelig hylerun på den ytterste stanga, utrolig deilig å høre varsleren hyle, etter at den har vært mer eller mindre taus siden i høst. Troa steg brått noen hakk.Men fisken ville ikke sitte.

Vi hadde håpet at snøen skulle gi seg, men det fortsatte å lave ned, eller rettere sagt fyke vannrett. Med 6-8 m/s og 8 minus var det relativt friskt, men så lenge man hadde vinden i ryggen var det levelige forhold.

En halvtime senere hyler det igjen til på den ytterste stanga. Jeg kaster fra med dunkestikka og hjorter over isen. Tilslaget sitter, og stanga får en fin bue. Andreas hjelper til med å fjerne snø fra hullet, og snart kan han lande en fin og lang lake for meg. Tror det kom et ørlite jubelbrøl ut av kjeften min i det jeg ser lengden. Dette var garantert ny pers! Mens jeg få fisken opp på isen, hyler det til på den andre stanga mi, så jeg løper bort og hiver en microlake opp på isen – den får bli agn.

Ikke det at jeg er verdens mest erfarne lakefisker, og gamlepersen var på skarve 930gr. Vi legger laken over på avkrokingsmatta og skynder oss å finne frem målbånd og vekt. Jeg er en smule spent når jeg ser lengden, 70cm, men fisken er slunken over buken, den har allerede gytt, etter tilstanden på gatthølet har det gått rimelig hardt for seg. Etter et par forsøk med vekta, stabiliserer den seg på 2005gram. Ny pers med god margin. Noen kjappe bilder, og uti igjen med den.

Det skjer ikke noe på ei god stund, så vi flytter litt på stengene og har  god tid til trivelig skitprat. Med ett høres et lite pip på den ene stanga mi, og Andreas kjenner på snøret at det er noe som sutter på agnet. Opp kommer det en one-size-fits-all lake som raskt får friheten tilbake.

Været er fortsatt i kategorien “friskt”, så vi blir enige om at vi holder på max en halvtime til. Lite skjer i løpet av halvtimen, så vi begynner å pakke sammen. I det jeg skal ta opp ytterste stanga, kjenner jeg at den er litt tyngre enn vanlig, så også her har det bitt på en minilake.

Deilig å endelig få strammet snøret igjen, og plassen var lovende, så her må vi nok prøve flere ganger.

Takk for turen Andreas!

Etter ei stund flytta jeg inn i vika ved ofa-plassen, med tanke på å skaffe litt fersk agnfisk. Foret opp noen hull, men det var ingen respons å få. Ble rimelig desillusjonert etterhvert så jeg flyttet i desperasjon over til Huldrekjerka og satte meg ned for å dunke litt lake (i solskinn!). Som man høster så sår man, seff ble det ikke noe.

Hadde totalt to napp fra micromort på hele turen. Må lære meg å prioritere fiskedagene bedre. Men været var fint, dog var det litt mange skiløpere.

Etter en liten time uten noe action, flyttet vi litt lengre sør i vannet, her var det litt dypere, ned mot 2,5meter. Uti med stengene igjen, og noen spede forsøk på å nappe opp litt agnfisk, evt få en abbor på balansen. Tiden gikk, kaffen gikk ned på høykant, men ingenting skjedde nede i vannet. Ikke på ismeitet mort, ikke på mormyska og ikke på balanse eller pimpel. Skikkelig skuffende. Tidligere har det bare vært å pumpe opp agnfisk og gjeddesnipene har ikke vært vonde å be. Ikke et ørlite napp engang.

Vi innså at det var ikke vits å stå der å true hele dagen, så vi pakket like godt sammen, dog en smule slukøret.

Det vil være en overdrivelse å påstå at det var varm, men det var varmere enn dagene tidligere i uken, dog hadde det dratt seg opp en ganske sur vind fra vest. 14-16blå lå det på i dag. Erfaringen er at kjeledressen ikke er like god i kulden som flytedressen, men mye mer komfy å rusle rundt i.

Innså relativt kjapt at det var like greit å ikke bruke hele dagen til å true etter småfisk, så jeg rusla hjem når folk begynte å dukke opp i tolvtiden.