Lite spennende skjedde. Mista et par tackler i ei rot/grein, kjipt.

Ingen runs, ingen fisk å se. Ble dog litt solabbor på mark. Alle fikk seg en flygetur med spretterten opp i skauen.

Han andre mer erfarne meiteren lengre borti krattet fikk heller ikke noe.

Blir mest sannsynlig årets siste tur etter karpene.

En del boilies ble spredt på godplassen, samt et par andre steder. Ingen partikler denne gangen, det hadde jeg ikke rukket å preppe.

Siden det var himmelsprett i dag, passet det å legge inn et pass i går kveld, mens sambo holdt øye med ungene, og jeg kunne fiske litt lengre utover formiddagen. Litt over sju svingte jeg inn på parkeringsplassen, og utstyret ble lempet, campen ble satt opp. Så var det dags for å rigge stenger. Må stort sett rigge på nytt til hver tur, da stengene brukes til så mangt.

Nyspleiset Leadcore ble satt på (takk til OP for tips), og noen enkle rigger ble satt på. To stenger med Meteor og ei stang med Squid & Black Pepper, alle toppet med gul gummi. Den ene stangen fikk en liten PVA-pose med knuste Meteors.

Grublet litt frem og tilbake på om jeg skulle hatt bakbly, og endte opp på at det skulle jeg. Siden jeg ikke hadde bakbly fikk jeg improvisere. Små blykuler ble tredd på noe gammel 0.12, som så ble hektet rundt hovedsena. Ettertiden skulle vise at teorien var bedre enn praksis på dette feltet.

Rundt ni la jeg ut den siste stanga (de fleste hundelufterne har stukket hjem da, så da får stanga ligge i fred). Da var det ikke annet å gjøre enn å sette seg på senga og lese en utslitt karpebok. (Tips til gode karpebøker mottas med takk). Tross i at yr hadde sagt at det skulle løye utover kvelden, blåste det en sur vind inn i bivvyen.

Ble sittende og kikke utover vannet, en del morteaktivitet ga meg frykten for at dette kunne bli ei søvnløs natt. I tillegg kom de to homofile stokkendene på besøk. Flottern svømte forran og kjekket seg, mens påker’n svømte bak og drev aktiv smådykking på leting etter de deilige deigkulene. Heldigvis fant de ikke noe, så de stakk. Noen ungjenter hadde fest på bålplassen og rottene med vinger laget sitt sedvanlige leven borte i blekkene. Hoppa i påsan litt før midnatt, og sov til det ble lyst i firetida, både morten og endene lot meg i fred. Måtte opp og kikke litt da, men ingen tegn til liv førte meg tilbake til posen.  Døste frem til sju, men da var jeg så kald at det ikke var annet å gjøre enn å få i seg noe kaffe.

Ble stort sett sittende på senga fremover og høre på at verden våknet til liv. Men hva hører jeg i det fjerne? Jo det er nappvarsleren på den borteste stanga. River med meg håven og beinflyr gjennom krattet. Swingeren har løsnet, og sena tikker av snella. Strammer opp, og det svarer i andre enden. Er nok litt i sjokk, og tror et øyeblikk det er ei and. Dette var ingen and nei. Ser snart at det er ei karpe, men siden jeg har såpass lite erfaring med karper, klarer jeg ikke å anslå størrelsen.

Ikke all verdens fight, jeg lar den gå litt på stram sene, mens jeg forsøker å frigjøre greiner og kvister som har satt seg fast i håven. Et par runder med sveiva siger karpa fint inn i håven. Oppe fra veien hører jeg ei høne kakle “hei, det der er ikke lov”. Fatter ikke hva kjerringa babler om, så jeg løper bort på avkrokingsmatta. Kjerringa på veien fortsetter å bable, hun trodde jeg hadde fanget ei and. Tror hun fikk noen usammenhengende setninger tilbake fra en noget stresset herr Vikene.

Målbåndet finnes frem, og med en del krøller på båndet noterer jeg 79cm.

Krøllete målbånd og litt ute av fokus, men 79cm ble notert

Neste post er å få karpa opp i veienettet. Nettet svinger litt i vinden så ElectroSamson viser 11680-11720gr, noterer det minste. Jeg er så høy på adrenalin og alt mulig annet som frigjøres i kroppen når storfisken er fanget at jeg nesten ikke kan tro mine egne øyne. Trekker vi fra nettet på 1440gr, ender fisken på fantastiske 10240gr. 10+’er Fy faen, helvete satan.

Noen klatrere kommer forbi, og jeg ber dem om hjelp til fotografering.

Nydelig karpe, og noe sliten nattlue

Drømmepuddingen

Ikke så verst denne ryggen

Uten at jeg fikk det med meg hadde de som hjalp meg filmet utsettingen (takk for hjelpen, hvem enn dere var):

From Karpe-10240-web

Etter at fisken var satt ut drev jeg og surret rundt i campen ei stund, før jeg innså at beina knapt bar. Måtte derfor sette meg på senga og ta en snus. Det ble litt telefoner og mms og sms og gud vet hva.

Frederik som kan lukte karpe på mils avstand, dukket opp og fikk kikket litt på bildene. Ikke helt sikker på hva vi snakket om hele tiden, men det var sikkert fiskerelatert. Pakket sammen i ellevetida uten at det hadde vært flere tegn til liv på de andre stengene. Men hva gjør vel det når man har landet en godpudding på fantastiske 10240gr!

Tok litt tid å få rigget camp, da det var første gang jeg satte opp bivvyen i felt, men opp kom den. Så over til å rigge stenger. For oss som ikke bare fisker karpe, brukes jo stengene til litt av hvert. Alltid pes å tre på anti tangle tube. Det skulle seff også vise seg at de nye riggene jeg hadde knyttet med tanke på å kjøre doble 16mm hadde for kort hår. Ikke hadde jeg nok stæsj med til å binde opp nye, så jeg valgte etterhvert å bruke noen av de gamle riggene.

Litt før ti hadde jeg alle tre agnene i vannet. Ble til at jeg måtte kjøre stramt snøre for å få swingerne til å henge,  ikke optimalt, så nå er leadcore bestillt.

Skjedde lite de neste timene, så jeg satt i bivvyen og spilte Angry Birds.

Etterhvert ble det tid for påsan, og jeg hadde ikke før dratt igjen glidelåsen før det satte i gang å hyle på stangen som lå lengst vekk. Med pulsen i hundreogfemti fløy jeg gjennom krattet med håven i hånda. Fremme ved stanga viser det seg at det bare er varsleren som har gått amok. Ikke antydning til action. Ikke ei and i sikte. Så mye for å kjøpe billig skrot på ebay. Den går i søpla så snart jeg får tak en ny.

Fra midnatt hendte det lite før jeg våknet av at det lysnet i firetida. Ble liggende og kikke litt ut, ingen satans-ender på swimmen, og bare velstand. Kom ett og annet enkeltpipet fra varslerne, men ikke mer enn til å få meg opp i albustående. Duppet nok av igjen noen ganger.

Utpå morrakvisten var det bare å hive i seg noen kopper kaffe og sette seg på senga og kikke ut av bivvyen. Fine forhold, men ikke noe action.

Når jeg var i gang med å pakke ned, satte mongo-varsleren i gang å hyle igjen. Kunne ikke gjøre annet enn å røske med meg håven og springe bort. Ulv! ulv! Drittvarsler.

Ikke fisk denne gangen, men greit å se at jeg er i stand til å gjennomføre et midtukepass uten at det går hardt ut over resten av familien.

Fremme ved vannet var forholdene fine. 13 grader målte vi, overraskende mye.

Tre stenger ble etterhvert ladet opp med boilies, plastmais og et par PVA-poser med knuste boilies og grunnfor. Kastepresisjonen var ikke all verden, men stengene fikk ligge.

Etter at stengene var i vannet, var Andreas i gang med å lokke til seg noe tre-pigget, det ble for kjedelig å se på. Jeg tok derfor på pola-brillene og gikk en tur rundt vannet. En tur opp i stalkingtreet med litt brød i lomma lokket frem en bra mengde karper. Så en skikkelig fin speil/koi med rødt hode, dog var den ikke så fotogen. Denne var mer fotogen:

Så en drøss med karper på runden, men det hadde ikke skjedd noe på stengene.

Brutus dukket opp, og det ble tid til litt skitprat og generelt fiskesnatt.

Etterhvert fikk jeg en idé om at den første stanga ikke lå riktig, så en ny PVA-pose ble mekket og kastet inn i vika ved stalkertreet – Mistral LiveR, tror ikke det er mange som har fisket med den i Norge.

Det skjedde ikke stort på ei god stund, før det brått vippet et par forsiktige ganger på hangeren på den nyutkastede stanga. Hva f***? Et forsiktig tilslag ble gjort, og det svarte (litt) i andre enden. Etter en heller udramatisk fight kunne Andreas håve årets første karpe. Takk!

2320gr

Jaja, deilig å være i gang!

Bildene får tale for seg selv

Det var ikke all verden til aktivitet, men vi så en og annen karpe. Det ble derfor litt tid til mer skitprat og kaffi. Kaffi er viktig på tur. Håvard bøy galant på boller, og ikke før hadde jeg satt tennene i den før det drog avgårde på den stanga som lå lengst ut, med ananasboilien. Fisken måtte jo snægge og jeg var rimelig sikker på at dette kom til å gå til h****** et par ganger når jeg stod der og dro. Ga derfor fisken ligg slakk for så å legge fullt press på stanga. Det fikk bære eller briste, og ut kom den. Etter litt klabb og babb inn i de andre snørene med påfølgende polyfoni i en drøss med varslere gled den opp i håven.

Årets første karpe veide 2560gr og var ny pers et par timer

Så skjedde det ikke noe på ei stund. Iversen dukket opp og kom innom for en prat på vei opp til et annet vann. Alltid trivelig mer flere karpefiskere i bushen.

Ut av det blå dro det avgårde på ananasen igjen. Denne gangen hadde jeg etter tips fra Iversen strammet baitrunneren en del, og jeg hadde lagt agnet en meter ut til siden for liljene, så denne kom greit mot land. Men den var sprek, og hadde ikke veldig lyst opp i håven, men oppi kom den.

Årets andre karpe veide 2710gr og er gjeldende pers

Mer ble det ikke på meg denne turen, men jeg er godt fornøyd med å lande karpe igjen. Den gale/gale bananen fikk ikke noe så lenge jeg var der, men han ruslet opp til Iversen etter at jeg dro, så det kan jo hende det ble noe der oppe.

En liten oppdatering: Etter å ha lagt inn denne posten, skulle jeg oppdatere artslista. Da viste det seg at mine første 2 karper noensinne ble tatt på eksakt samme dato i fjor, så når er alle mine 4 karper tatt 22. august

Rigger opp ei stang med plastmais og pælmer denne over til blekkene på andre siden. Rigger stang to med en snowman og legger den inne i V-en, mens den siste stanga går ut til venstre. Og regnet bøtter ned.

Kryper sammen under superbrollyen og venter på at skura skal gå over. Sniker meg innimellom ut og skyter noen boilies. Etter en time er regnet like intenst, og superbrollyen begynner å vise sitt sanne jeg, det drypper store tunge dråper ned på meg.

Finner meg derfor ei gran og stå under, men det skal fortsatt gå rundt en halvtime før det løyer såpass at det går an å bevege seg litt rundt på plassen.

Forer litt med noe gammelt grunnfor, skyter ut litt flere boilies og får i meg et par kopper kaffe. Får litt oppsyking per sms fra Andreas og sitter og truer mens jeg glaner på overflata.

Det bobler litt hist og her, og vips ruller det ei karpe opptil flere ganger rett ved der jeg har agnene. Trua stiger og jeg heller i meg mer kaffe.

Mens jeg står og diller med noe begynner sena på plastmaisstanga å renne av snella. Siden varsleren var tom for batteri tar det litt tid før jeg ser hva som skjer. Setter derfor et litt sent mothugg, men fisken har allerede snagget. Forsøker litt brutalt å dra den gjennom snægget, og vips er fisken borte.

Blir sittende og late som jeg tar det med ro, mens jeg ser at klokka nærmer seg barnehagehenting. Bare et kvarter til. Regnet letter litt, og jeg begynner å få troa. Men ingenting skjer. Plutselig er klokka der, og jeg må pakke ned en bråte klissvått karpegear.

Kanskje neste gang?

Lat som de fleste meitere er valgte jeg den swimmen hvor det var kortest å gå, og denne har daglig fått ei lita bøtte med formais, litt partikler, litt pellets i ulike størrelser og en håndfull boilies. Siden jeg er innehaver av et begrenset utvalg boilies har det valget blitt enkelt: Mistrals “Live R”.

En av dagene jeg var ute med dykkermaska og forbøtta, hadde jeg også med kameraet, som til min fordel tåler vann…

Forplass 1:

Forplass 2:

Etter en knapp ukes etterfylling av for på disse to plassene (to plasser siden jeg bare har to stenger) begynte troa å melde seg. Hver dag jeg har dukket opp har plassene vært støvsugd. Ikke det at det ikke finnes andre arter og kjipe kreps som liker det jeg ha dumpet i vannet, men det gjelder å ha troa. Ryktene om at vanntempen var perfekt for gyting og lav fiskeaction ble galant ignorert.

Torsdag kveld var derfor planen å “give it a try”. Karpeerfaringen min begrenser seg til et noen får turer og et par karper fra Kasut, så jeg hadde skikkelig karpefeber i forkant av turen. Føltes litt som å ta steget direkte fra radiobiler på tivoli til Formel 1. I en ideel verden hadde jeg tatt gradvise steg, men når vannet ligger 4 minutter hjemmefra blir det en hard prioritering.

Den psykologiske balansen mellom å innse at dette kommer til å bli reell blanking og muligheten for fisk av solid kaliber gir hele turen en ekstra edge. Jeg hadde gått gjennom utstyret og taktikken både mentalt og fysisk flere ganger før jeg endelig troppet opp på swimmen.

Raskt rigger jeg opp avkrokingsspot. Forer så med litt mer partikler, boilies og mais, samt å gi bedchairen sin jomfrutur i frisk luft. Siden jeg og Det Norske Postvesen ikke er helt venner for tiden forgår turen uten bivvy, noe jeg snart skal få erfare er et reelt savn.

Jeg velger å rigge den ene stangen med to popup-mais mens jeg kjører en snowman med 15mm LiveR/Monster crab på den andre stangen. Begge toppet med en liten pva-stick med et litt koseboilies.

Av en eller annen grunn hadde jeg valgt å legge igjen rodpoden hjemme til fordel for banksticks, så med ulsruds stein/berg ble det en liten kamp for å sette opp stengene.

Endelig er begge agnene i vannet, og det er tid for å sette seg tilrette på senga og åpne en øl. Det er nå jeg virkelig begynner å merke at overnatting uten bivvy kan bli en utfording. Regnet tidligere på dagen har satt fart i knotten som er besatt i å trenge inn i alle kroppens hulrom. Det ser ikke ut til at myggstift biter på disse småjævlene.

Siste nummer om alt om fiske, og særlig OP’s artikkel om sørvfiske blir fortært sammen med en kveldsøl i lyset fra hodelykta. Etterhvert finner jeg frem posten og forsøker å søke asyl fra knotten.

Ligger og små-komer og klør meg i trynet fra ett til ca tre, da jeg begynner å merke at det lysner av dag. Brått stiger karpepulsen igjen – det er nå på morran det pleier å skje. Skvetter til av det jeg tror er ei karpe som ruller på foret – men sikker er jeg ikke, det kan jo ha vært en mort som var oppe og vaket, hva vet vel jeg?
Jeg dupper nok av igjen mens jeg forsøker å gjemme meg inne i posen. Klokka blir fire uten at det har kommet et eneste pip fra varslerne.

Lyset og knotten gjør det vanskelig å sove, så jeg står etterhvert opp og setter meg på avkrokingsmatta nede ved vannkanten. Et par timer går, jeg finner frem kaffen og nyter morgenstunden. Knotten er fortsatt like infernalsk.

Litt før åtte pakker jeg sammen – for å rekke å kjøre jentungen i barnehagen. Min jomfrutur til Ulsrud ender, ikke overraskene i blanking.

Observasjoner:
- overnatting uten bivvy i regntung vegetasjon er heavy
- helsefanatikerne er gale: siste jogger: 0045, første jogger: 0545
- båndtvang er et ikke-begrep blant hundeeiere

Skal ikke se bort i fra at det blir ei ny natt når jeg har klødd ferdig stikkene, pleid familien litt og fått tak over hodet.