Satte ut 3 stenger hver, og forsøkte litt dunking. Det skjedde ikke noe. Jeg hadde et lite vanntermometer i veska, og dette viste minus 25, men jeg er litt usikker på om det virkelig var så kaldt, men kaldt var det.

Siden fisket var segt, bestemte vi oss for å gi oss tidlig. I det vi skulle ta opp stengene satt det en fisk på ene stanga til Andreas, men det falt av i hullet. Vi tippet den et sted under 2 kilo.

I bilen viste termometeret rundt 15 blå, så om det vikelig kunne være 25 nede på isen er litt usikkert. Vasset i snø til lårene på vei ut på isen. Litt overvann her og der, men isen var tykk og fin, ca 25cm med god is og litt frosset snø på toppen.

Kjente egentlig at jeg begynner å få nok av isfiske for i år, og gleder meg til elvene åpner seg.

Andreas som er en ræcer til å borre, løp rundt på isen og borret og loddet dypet. Vi fant ikke de helt store dypene, så vi satte ut stengene på 3-5 meter, og satte oss på midten med dunkestikka.

Ikke alt for lenge etter at vi hadde kommet i gang fikk jeg et skikkelig hylerun på den ytterste stanga, utrolig deilig å høre varsleren hyle, etter at den har vært mer eller mindre taus siden i høst. Troa steg brått noen hakk.Men fisken ville ikke sitte.

Vi hadde håpet at snøen skulle gi seg, men det fortsatte å lave ned, eller rettere sagt fyke vannrett. Med 6-8 m/s og 8 minus var det relativt friskt, men så lenge man hadde vinden i ryggen var det levelige forhold.

En halvtime senere hyler det igjen til på den ytterste stanga. Jeg kaster fra med dunkestikka og hjorter over isen. Tilslaget sitter, og stanga får en fin bue. Andreas hjelper til med å fjerne snø fra hullet, og snart kan han lande en fin og lang lake for meg. Tror det kom et ørlite jubelbrøl ut av kjeften min i det jeg ser lengden. Dette var garantert ny pers! Mens jeg få fisken opp på isen, hyler det til på den andre stanga mi, så jeg løper bort og hiver en microlake opp på isen – den får bli agn.

Ikke det at jeg er verdens mest erfarne lakefisker, og gamlepersen var på skarve 930gr. Vi legger laken over på avkrokingsmatta og skynder oss å finne frem målbånd og vekt. Jeg er en smule spent når jeg ser lengden, 70cm, men fisken er slunken over buken, den har allerede gytt, etter tilstanden på gatthølet har det gått rimelig hardt for seg. Etter et par forsøk med vekta, stabiliserer den seg på 2005gram. Ny pers med god margin. Noen kjappe bilder, og uti igjen med den.

Det skjer ikke noe på ei god stund, så vi flytter litt på stengene og har  god tid til trivelig skitprat. Med ett høres et lite pip på den ene stanga mi, og Andreas kjenner på snøret at det er noe som sutter på agnet. Opp kommer det en one-size-fits-all lake som raskt får friheten tilbake.

Været er fortsatt i kategorien “friskt”, så vi blir enige om at vi holder på max en halvtime til. Lite skjer i løpet av halvtimen, så vi begynner å pakke sammen. I det jeg skal ta opp ytterste stanga, kjenner jeg at den er litt tyngre enn vanlig, så også her har det bitt på en minilake.

Deilig å endelig få strammet snøret igjen, og plassen var lovende, så her må vi nok prøve flere ganger.

Takk for turen Andreas!

Det viste seg at isen var litt lite samarbeidsvillig, så jeg kastet bort mye tid på å grafse slush og isflak ut av gamle hull, noe som viste seg å være en evighetsjobb. Fikk til slutt satt ut to ismeitestenger og laget et hull til dunking.

De som kom før oss kunne rapportere om at fisket var tregt, men de lempet opp en del smålake mens vi bala rundt med utstyret.

Lite skjedde, Karl Johan hadde blitt sittende lenge på jobb, men dukket opp etterhvert. Meiteveteranene tok tidlig kveld, mens vi ble sittende igjen og true.

Torbjørn var førstemann til å få opp en fisk, men den gikk rett inn på bunnen av lista som “minste ever”.

Jeg hadde på et tidpunkt noe “rart” der nede, men når jeg skulle dra opp var det bom stopp etter 2 meter. Kjentes merkelig ut, så jeg slapp ut og dro litt opp gjentatte ganger. Til slutt innså jeg at det ikke var annet å gjøre enn å ta tak i sena og dra det jeg var kar om, og opp kom det.

Jeg fikk meg en god latter da jeg så hva som ble med opp. Godt snurret rundt dunkepilken min satt det 5 meter powerpro, en knekket quivertip, en senefortom, et søkke, et arsenal av perler, en minikrok, en krok som tilfeldigvis var plassert inne i kjeften på ei lita lake. Måtte diskutere med de andre om jeg skulle notere denne som fangst. Vi ble enige om at den kunne noteres i boka, men stor var den ikke.

Det skjedde ikke stort mer denne kvelden. Klokka ble halv elleve og vi bestemte oss for å pakke sammen. I det jeg skulle dra opp den ene ismeitestanga, kjente jeg at den var litt tyngre enn vanlig, og vips opp av hullet kom det nok ei minilake. Det var rundt 20cm stålis, men mye variasjon og mye flak-is og minus 5-6.

Hadde plukket opp noen tips om en ny plass på andre siden av broa, men siden vi er late meitere og ikke fant noen vei ned mot bredden i mørket, endte vi opp på den vante plassen.

Fisket var ikke mye å skryte av, noe smånapping før jeg fikk opp en liten tass. Torbjørn hadde noen lurenapp som ikke ville sitte. Jeg fikk endelig opp en som så stor nok ut til å havne på vekta. 855gr klokket den inn på, ikke noe å juble for, men det er nest-besteplassering hittil. Litt begredelig når man ser rapportene fra andre tikke inn med flere fisk over 2,5kg.

Vi ga oss i ellevetiden, da hadde det vært dødt i en time.

Note to Sorel: Skoene deres kan umulig være varme i -40, i går var det -8 og det var ikke akkurat badstu på beina…