vikene.info » mort

Karussforsøk II – ny plass nye muligheter

Marius — Wed, 09 Jun 2010 19:17:50 +0000

Måtte komme meg ut og lufte meg litt igjen, og siden radiusen med sprenggravid sambo er noe begrenset ble valget igjen Ulsrud. Oppe ved vannet møtte jeg OP som hadde rigget seg opp for ei natt etter karpene. Vi ble stående og prate ei stund, og han bekreftet at stedet jeg hadde sett meg ut for kvelden kunne være en høyst aktuell plass å teste.

Rigget meg til rett ved stalkingtreet, og løsforet med mais i en åpning mellom liljene. Det skjedde ikke noe særlig inne på denne swimmen. Men det var flere steder litt lengre ute hvor det boblet jevnt og trutt. Det ble en del kasting, siden presisjonen min med dupptackle og overhengende trær er sub-optimal, men jeg klart innimellom å legge duppen mellom nøkkelrosene hvor jeg ville ha den.

Det så ikke ut som karussen reagerte spesielt mye på løsforingen min, men etter denne turen tror jeg jeg er et hakk nærmere å knekke koden. Boblingene tett inntil liljebladene kan ikke stamme fra annet en karussen, så nå vet jeg i hvert fall hvor den bor.

Utpå kvelden hadde jeg ett klassisk karussnapp (hva som er klassisk vet jeg jo egentlig ikke, men nappet bygget seg i hvert fall opp slik det står i faglitteraturen). Fisken satt på et øyeblikk for så å slippe. Et par tre småmort kom på land denne kvelden også, så totalblanking ble det ikke.

Rundt midnatt begynte det å bli skikkelig vanskelig å se duppen, og knekklysene mine passet ikke i inserten. Ble i hvert fall sikker på at det var karuss i området når liljebladene ble flyttet til side og det boblet midt i mellom dem.

På vei hjem stakk jeg hodet innom campen til OP for litt mer skitprat, fikk heller ikke denne kvelden kvittet meg med stempelet “duppfisker”. I etterkant har det kommet meg for øret at han fikk en av vannets urgamle sutere og en kærp utpå morgenkvisten – Begynner å lukte av at jeg må skaffe meg et shelter/bivy selv og legge ned ei natt eller to i hjemmevannet når heimefronten stabiliserer seg.

Karussforsøk I – min Nemisis

Marius — Wed, 02 Jun 2010 18:54:21 +0000

I fjor hadde jeg en drøss med blanketurer etter karuss i Ulsrudvann. Har gjennom vinteren tenkt en del på hvordan jeg skal løse forbannelsen i dette vannet. Rigget meg opp på palla inne ved demningen (hvor jeg tilbrakte en del timer i fjor). Foret et par baller med grunnfor og litt partikler og rigget opp med en liten waggler. (alt dette etter å ha kroket meg selv gjennom tommelen – avbiteren var god å ha i fiskeveska).

Så satt jeg der da, og kikket på duppen. Av og til gikk den under, og alle gangene tilslaget satt var det mort. Morten i Ulsrud er pen, og av ganske grei størrelse, aberet er bare at det ikke er den jeg er ute etter. Ingen var av slikt kaliber at de havnet på vekta. Gode gamle Nemesis ville ikke møte meg til duell denne kvelden heller.

Myggen begynner å bli merkbar nå. På tide å finne frem myggstiften.

Suterblanking igjen

Marius — Mon, 31 May 2010 18:49:10 +0000

Det ble en tur til sutervannet sammen med Torbjørn.Fora opp hver vår swim, TB hadde jevnt med bobling på swimmen sin nesten hele kvelden, men fisken ville ikke ta. Ikke før han fikk en feilmakk av meg ble det fisk på land. Men hva faen? Brasme? Kort prosess med den – revemat.

Jeg fikk ikke noe denne kvelden, bortsett fra den obligatoriske morten

Årets første suterforsøk

Marius — Sun, 23 May 2010 22:13:52 +0000

La en liten kveldstur til sutervannet. Har lenge klødd i kroppen etter å komme i gang med suterfisket igjen. Men var det for tidlig? Fremme ved vannet rigget jeg to stenger med boltrig og rigget den siste med dupp. Flæskræva ble plassert i meitestolen og jeg satt der og kikket på duppen. Stort mer skjedde det ikke før det ble mørkt, jeg ble sulten og lei og stakk hjem.

Så ut som det stadig vekk var småfisk inne på foret, men ingen av de umiskjennelige suterboblene var å se. To små mort fikk friheten tilbake. Hadde ett pip på ene varsleren, men det var mest trolig en liner.

10grader når jeg kjørte hjem, trenger litt mer varme for at ting skal komme skikkelig i gang tror jeg.

Dynovika – romerikes perle

Marius — Wed, 19 May 2010 06:29:33 +0000

Endelig begynner det å skje noe med vannstanden i Øyeren. Trengte litt agnfisk så nesa ble vendt mot Dynovika.Laua var på plass i Dynovika, så det var bare å nappe opp. Lurer likevel på hvordan noen klarer å fiske 10kg laue i løpet av noen få timer. Mine ca 20 smålauer veide 240gram så jeg har mye å jobbe med før jeg kunne startet med konkurransemeite.

TB fikk seg noen nye flirer og et par hork til akvariet sitt.

Litt spredt jaging i bassenget, men ikke noe superaction.

Termometeret i bilen viste 20.5 kvart på tolv, så nå begynner det virkeligå hjelpe på.

Agnfiske

Marius — Sun, 17 Jan 2010 18:52:52 +0000

Trengte å fylle opp beholdningen med agnfisk til kommende prosjekter, så Torbjørn og jeg dura avgårde til spesialvannet i østmarka hvor all fisk er støpt i samme form, uavhengig om det er mort, abbor eller ørret, de veier akkurat 100gr alle sammen.

Ca en time forsinket startet vi fisket, foret opp noen hull med mørkt for (teorien er at skeptisk fisk ikke er like skeptisk til for som går i ett med bunnen).Etter ca en halvtime begynte det å bli liv i de forede hullene. Jeg dro opp en god del mort, mens Torbjørn som ikke hadde foret hadde litt mer arbeid med hver fisk.

Fant et abborhull, hvor det kom opp 5 microabbor på rappen, så var det tilbake til mortefisket.

Etterhvert gikk fiskingen over i en liten konkurranse, Torbjørn fikk foret opp noen hull, og der ble det skikkelig liv etterhvert. Trodde jeg hadde grei ledelse, så jeg tok det rolig, men TB er en luring med myskaen, så når det var høytidelig innveing endte han på 2,6kg og jeg på litt over 2kg. Fisken stod på ca 2-3 meter, trengte litt tid, og var mest glad i skikkelig små mormyskaer.

Skikkelig trolsk stemmning i Østmarka når vi reiste hjem, vakkert vinterlandskap. Alle vi møtte hadde faktisk rød anorakk, ingen kondomdresser å se.