Ingeborg ville fiske og spise kjeks, så jeg rigget opp med friline og en 14krok med en liten bit reke på. Det tok ikke mange sekundene før Fessømpene (lokalt nordnorsk uttrykk lært av svigerfar) kastet seg over agnet. Ingeborg kunne snart sveive i land sin første fisk fra saltvann. Den ble plassert i bøtta hennes, så hun kunne se på den mens hun knasket i seg en kjeks.

Bak ryggen vår satt mamma med den store magen og gnafset i seg agnet vårt, mens hun noe nervøst sa “ikke gå så nærme kanten”. Vi fikk vippet opp to berggylter/bergnebb til før Ingeborg mistet konsentrasjonen og ville spise banan.

Far rigget om til en større krok og kastet på utsiden av moloen. Her ble det raskt et par småtorsk som glupskt skvelget kroken. Innså relativt raskt at småtorskbestanden kunne få være i fred, så resten av rekene og paternostertackelet ble overrukket noen smågutter som slet med sluk – “må fiske med agn vettu, det er da man får fisk” – kanskje jeg fikk trigget noen fremtidige meitere.

Vi startet på ei flytebrygge rett før solen gikk ned, her er det tatt mange spennende arter tidligere. Men i kveld var de ikke hjemme. Ei stusselig sypike på Andreas, og mange slitte tackler på meg var det skuffende resultatet.

Vi pakket derfor sammen og reiste videre til et sted Andreas hadde hørt det skulle være kloskate. Med 4 stenger rigget med makrell og fin sitteplass i ly for vinden, var troa stigende. Det viste seg at vi hadde ikke hellet med oss denne kvelden. Det stusselige resultatet etter 5 timers fiske var en torsk og ei bleike på meg og ingenting på Andreas.

To rimelig trøtte typer kjørte hjem rundt midnatt.